Når Per-Willy Amundsen og Abid Raja er enige, så minner det om KrF på en dårlig dag!
Per-Willy Amundsen ville at Raja skulle ta avstand fra flerkoneri, noe han gladelig gjorde. Det er i og for seg ikke noe overraskende at to konservative politikere er enige om å ikke ville endre norsk lov.
De snakker om flerkoneri, men det handler egentlig om det som kalles polygami. Det å ha lov til å gifte seg med mer enn ett annet menneske. For noen år siden var det en debatt om homofile og lesbiske skulle kunne gifte seg. En oppegående konservativ venn spurte på Facebook om det ikke var slik at argumentene for at homofile skulle få gifte seg, også logisk ville innebære at også polygami måtte tillates. Svaret er selvsagt ja, og han brukte det som argument mot homofilt giftemål. Vi liberalere bruker det derimot som et klart ja til polygami.
Det er ganske enkelt. Voksne mennesker skal få lov til å elske hvem de vil og hvor mange de vil uten at staten skal forby det eller gi fortrinn til enkelte grupper. Mennesker er forskjellige og forelsker seg heldigvis på ulik måte.
Allianse mellom formyndere
Det er en interessant allianse i denne saken, mellom fremmefrykten til Amundsen og de norske verdiene til Raja. Det er liten tvil om at her finner de konservative kristne og de fremmedfientlige sammen og kobler en generell problemstilling sammen med frykten for muslimske menn.
Det er interessant hvordan islam gjør at man vrir på liberale argumenter for å forsvare formynderi. Forbud begrunnes med hensyn til det man ser på som svake kvinner som visstnok ikke kan tenke selv. Det samme dukker opp i debatten om hijab som visstnok er et undertrykkende klesplagg. Jeg personlig er mest forundret over at et urnorsk plagg som skautet overhodet kunne komme på moten igjen.
Det må bli slutt på at man umyndiggjør kvinner i et forsøk på å forsvare dem. Dette er det nok av historiske eksempler på at leder galt av sted. Det man skal gjøre er å på individuelt grunnlag rettsforfølge de tilfellene der det er snakk om tvang involvert.
Det spiller ingen rolle om det er få polygame
Noen tenker at de fleste jo ønsker å gifte seg med kun ett annet menneske. Hvorfor skal vi da bekymre oss for de polygame og tilpasse lovene til dem? Det er jo ikke slik at de rettsforfølges. Vel, dette er et argument som brukes i mange sammenhenger. Det er flere problemer med det.
Det er for det første slik at et lovforbud kan brukes til å forfølge noen hvis spesielle situasjoner oppstår. I konflikter for eksempel mellom en privatperson og kommunen eller kommuneansatte, kan uskyldige lovbrudd brukes som pressmiddel. Dette er nok mest vanlig knyttet til alt for komplekse reguleringer som er umulige å følge i praksis, men samme prinsipp gjelder polygami.
For det andre er forbudet stigmatiserende og fører til problemer for dem det gjelder, selv om loven ikke påvirker muligheten til samliv og samboerskap direkte. Selv om forbudet mot homofili var sovende og vel ikke gjaldt lesbiske, var det en stor belastning for de med slik legning.
For mange mennesker kan det være vanskelig å finne ut at man elsker mer enn et menneske av gangen, selv om dette er ganske vanlig at man ikke er monogam. Monogami er den sosiale normen selv om folk er løsslupne i øst og vest med en glorie av dobbeltmoral hengende over seg.
Det er mange som elsker flere en ett menneske i løpet av livet, og det kan jo da skje samtidig. Forbudet er belastende nok til at polygame har organisert seg i PolyNorge for å kjempe for sin sak.
Forbud hindrer mennesker i å leve slik de selv ønsker. Det er jo noe av formålet med forbudet. Det er et formyndersk, ikke liberalt, formål. Liberalere mener at mennesker skal få leve ut sin kjærlighet.
Ekteskapet bør være privat
Noen er svært opptatt av at ekteskapet mellom to personer skal ha en særstilling. Vi har ingenting i mot at de mener det. Problemet er at de bruker staten til å skaffe seg selv et monopol.
Ekteskapet bør privatiseres og overlates til private. Så kan en kirke, et advokatfirma eller Olsen Pizza og Bryllup drive som de ønsker. Staten bør kun drive med beskyttelse av inngåtte kontrakter. Dette vil gi et mangfold av juridiske kontrakter og standarder som folk vil velge ut fra sine preferanser og sin livssituasjon.
Så lenge ekteskapet eksisterer med en særbehandling fra staten side, må det imidlertid også inkludere polygami på lik linje som homofile og lesbiske fikk samme rettigheter som heterofile. Statens monopol fortrenger nemlig private alternativer på samme måte som statlig innblanding i andre sektorer fortrenger private alternativer. Uten staten ville det for eksempel vært flere private skoler.
Staten skal ikke blande seg bort i hvordan folk ønsker å leve sammen. Staten skal ut av soverommet til folk.
