Jeg har nettopp sett et propagandaprogram på tv som viser fullstendig mangel på økonomisk forståelse.
Programmet var en del av programserien Matsjokket der kjendiser lærer å lage delikatesser av mat som ellers går i søpla. Episoden som jeg så het Noobworks banansjokk.
Budskapet i programmet fremstår som ren propaganda, og en skole involveres i prosjektet. Man skal ikke kaste brune bananer, det er tvert imot svært viktig å ikke kaste dem. Jeg er enig i at en banan kan spises selv om den er godt moden, og jeg vet også at ganske mange ungdommer er svært «kresne» når det gjelder hva de spiser.
Men er det egentlig noe problem å kaste mat istedenfor å lage noe av den? Selvsagt ikke. Programmet understreker hva som skjer når man har gode intensjoner helt uten grunnleggende økonomisk forståelse. Det blir skadelig propaganda – en del av «nå må vi gjenbruke alt og kaste ingenting av hensyn til miljøet»-feilslutningen.
La meg først understreke at det selvsagt er greit å ikke kaste mat unødvendig. Personlig kaster jeg svært lite mat. For å sitere en elev: «Alt går i grisen.» Fornuftig gjenbruk er også klokt. Jeg personlig lever nok betydelig mer miljøvennlig enn de fleste miljøvernere. Dette må imidlertid gjøres på en klok måte. På en bærekraftig måte.
Priser gir viktig informasjon
Priser er utrolig nyttige for et samfunn. Hinsides det folk er klar over. Priser inneholder informasjon som er essensiell for god utnyttelse av ressurser og for å skaffe mennesker riktige goder i riktige mengder. Dersom en vare blir mer sjelden eller mer etterspurt, går prisen opp. Dersom en vare blir mer tilgjengelig eller mindre etterspurt, går prisen ned.
Hva har så dette med bananer å gjøre? Bananer er billige og derfor er det uproblematisk å kaste dem.
Reallønningene øker jevnt og trutt. Dette er et tegn på at arbeidskraften blir mer verdifull. Prisene på mat øker derimot betydelig mindre og vi bruker stadig mindre andel av pengene våre på mat. Mat er rett og slett billig og lite verdifullt. Selv i et Norge som har betydelig dyrere mat enn mange andre land.
Tiden vår er derimot noe av det mest verdifulle vi har. Hver gang vi bruker tid på noe, har det en alternativkostnad. «Alternativkostnaden er verdien av det beste alternativet som ble valgt bort når man har foretatt et valg mellom gjensidig utelukkende alternativer.» Forståelsen for dette er ekstremt viktig for å unngå sløsing med ressurser. Ressurser inkluderer nemlig menneskelig tid og menneskelig arbeid.
Rådene i programmet krever enormt med tid for å gjennomføres. Det er selvsagt greit når man skal lage et tv-program som skal vises for svært mange seere. I menneskers hverdag er det ikke slik.
Det er grunnen til at de ikke gjennomføres i praksis. Dette er noe mennesker instinktivt i mange sammenhenger tar hensyn til, men som de ikke forstår på et intellektuelt plan. De går derfor rundt med dårlig samvittighet eller sprer dårlig samvittighet til andre (slik som i tv-programmet), for noe de egentlig ikke bør gjøre uansett. Hver gang du bruker mye tid på å redde én banan, så velger du vekk noe annet. Du sløser med ressursen tid. I programmet vises det matretter som tar svært lang tid å lage for oss amatører, sammenlignet med annen matlaging.
Det er i mange sammenhenger bra å kaste mat. La oss ikke ha dårlig samvittighet for det!
