En konsekvent liberalist er en som alltid fastholder fredelig frihet som den viktigste politiske verdien. Fredelig frihet er rett til og mulighet for hvert menneske til å velge for seg selv i sitt eget liv. Hva du gjør med din kropp og eiendom er ditt valg og ansvar. Andre mennesker skal ikke med tvang hindre din frihet, og du skal ikke med tvang hindre andres frihet.
Nesten alle ønsker mer frihet for seg selv. En liberalist ønsker å øke og beskytte friheten også i sine omgivelser. Frie mennesker kan oppnå et mer rettferdig, velstående og trygt samfunn.
Liberalister ønsker seg samfunn der mangfold er akseptert og respekteres, ikke et som er splittet av oppfattet gruppetilhørighet eller spesielle privilegier for noen. Samfunn som er basert på fri og frivillig handel, og muligheten til å reise hvor man vil. En situasjon der man står fritt til å eksperimentere med forskjellige måter å organisere seg og leve på, enten andre liker det eller ikke. En økonomi drevet frem av innovativt entreprenørskap som kontinuerlig spør seg, hvordan kan dette bli bedre? Samfunn organisert på denne måten kan virke litt rotete og uforutsigbart for noen, men det vil samtidig gi langt mer varierte muligheter og være mer inkluderende for den enkelte, enn dagens samfunn.
Liberalister mener at hvert menneske er et mål i seg selv, ikke verktøy for å nå andres mål. Det betyr at hvert menneske har nøyaktig de samme rettigheter og moralske verdi som alle andre mennesker. Det anerkjennes at hvert enkelt individ har et stort bevegelsesrom for godt begrunnet selvråderett, og samtidig at din frihet stopper der andres begynner. Som følge av det mener en liberalist at påstander om særskilt autoritet over andre, slik myndigheter opp igjennom historien ofte hevder, krever særskilt god forklaring. Den eller de som krever en rett til å avgrense din fredelige frihet er de som har byrden for å forklare hvorfor de mener å ha rett til det.
Liberalister fastslår at de fleste påstander om rett til autoriteten å begrense andres frihet er ugyldige. Myndigheter krever vidtrekkende makt til å kontrollere menneskers daglige virke, ta fra dem deres eiendom og til og med pålegge plikt til å reise ut i krig. Hvis myndighetene noen gang tilbyr en rettferdiggjøring av denne makten er det kun som en ettertanke, og forklaringen er svært sjeldent tilfredsstillende eller akseptabel.
Lovgivere, byråkrater, politi og andre som opptrer som myndigheter eller representanter for en myndighet har en lei tendens til å behandle andre mennesker som brikker i et spill som kan dyttes rundt slik de selv finner det for godt. For mange av dem overser for ofte hvert menneske sin iboende selvråderett og at hvert individ har sin egen motivasjon og egne planer. Det er også tilfellet i relativt frie samfunn. Hvis man som privatperson oppfører seg på samme måte mot sin nabo, så kan det med rette utløst legitimt selvforsvar og andre mulige reaksjoner. Det bør utøvende representanter for myndigheter alltid være bevisste på.
Liberalister mener at man må holde både seg selv og myndigheter opp til en høyere standard enn dagens, fordi et friere samfunn både er mulig og ønskelig. Gjennom frivillig samhandling og samarbeid, med respekt for hver enkelts fredelige frihet og rettigheter, så kan vi få til utrolige ting i et langt mer attraktivt samfunn. Sammen eller hver for oss, basert på den enkeltes preferanser.
