Høyretopp Stefan Heggelund avslører pinlig formynderi når det gjelder familiegjenforening. Han mener innvandrere må ha 450.000 kroner i inntekt før de kan hente familien til Norge.
Det er litt uklart hva formålet er. Mindre innvandring? At staten ikke kan hjelpe så mange? Unngå at man er rikere i Norge enn i hjemlandet, men fattigere enn Høyrevelgere? Eller tradisjonelt Høyresyn om at de vet best når det gjelder hvor og hvordan fattige mennesker bør leve? Det er imidlertid flere feil med dette synet ut fra en liberal tilnærming.
En hån mot familielykke
Om et par dager skal jeg besøke mine foreldre og min øvrige familie. Det er få ting som beriker menneskers liv mer enn å bo nær de man er glad i. Det å bruke statlige reguleringer og forbud for å hindre dette, er dypt umoralsk. Når man bruker begrunnelse om inntekt, så er det grunn til å spørre seg: Bør ikke fattige mennesker få lov til å bo sammen med sin familie?
Mange av de menneskene som ønsker familiegjenforening har tidligere blitt atskilt av forskjellige grunner. Noen har måtte flykte på grunn av ulike typer katastrofer, enten det er krig, sult eller andre ting. Andre har frivillig reist i forveien for å skape et levebrød for å sikre et bedre liv for seg, ens ektefelle og ens barn. Etter mye forsakelser over kanskje mange år, så kommer Heggelund og sier det på typisk Høyrevis: Du er ikke rik nok til å få bo sammen med ungene dine!
Troen på statens styring
Bak ligger også noe annet. En grunnleggende tro på at staten skal styre hvordan mennesker skal leve. Det er visstnok slik at det ikke er bra å leve fattig, i hvert fall ikke her som vi kan se menneskene. I hjemlandet er det derimot ikke noe problem om de lever enda fattigere liv. De er jo ute av syne og ute av sinn.
Dette føyer seg inn i statlig reguleringsiver generelt. La oss ta boliger som eksempel. Det legges begrensninger på hvor små boliger som man kan bygge. Det reguleres slik at alle nye boliger skal være tilpasset handikappede. Det skal liksom ikke tillates at unge friske menneskers første bolig er mindre enn politikerne liker og at de ikke trenger rullestoltilpasset toalett.
Vi kaller det formynderi!
Ikke alle mennesker er gode nok
Heggelund er bekymret for at noen innvandrere ikke er tilpasset at norsk «arbeidsliv er høykompetent». De er altså ikke gode nok for Norge. Det er altså politikernes oppgave å bestemme hvem som er lønnsomme og hva som er nyttig i samfunnet.
Dette er ikke det vi forbinder med en markedsøkonomi. Den legger til grunn at mennesker skal få forsøke seg, ta sjanser og søke lykken hvis de ønsker det. Norske politikere vet imidlertid bedre og ønsker en blandingsøkonomi der de bestemmer der de tror de vet beste.
Politikere er jo historisk gode til å plukk næringsmessige vinnere og tapere. Merkelig hvordan «høyresiden» har mistet tro på markedet og erstattet det med politikk og fremmedfrykt.
Det bør være en selvfølge at mennesker får lov til å bo sammen med sin familie og ikke blir stoppet av politiske bedrevitere.
