Krigen mot narkotika har vært omtalt i rundt 50 år. Er det på tide å vurdere om det pågår en digital krig mot privatlivet?
I Kongeriket Norges grunnlov heter det:
§ 102. Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som i kriminelle tilfelle. Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten.
Masseovervåkningen som nylig er vedtatt av Stortinget i Norge, er en formalisering og legalisering av de stadig økende utvanning av integritet og respekt for privatlivet som har foregått i lengre tid hva gjelder spesielt elektronisk kommunikasjon. Uthuling av respekten for individets privatliv skjer i forbindelse med en teknologisk utvikling som gjør overvåkingen overkommelig for myndighetene, og uten noen god forklaring på hvordan det innholdet som lagres skiller seg prinsipielt fra en personlig brevutveksling.
«Civilization is the progress toward a society of privacy. The savage’s whole existence is public, ruled by the laws of his tribe. Civilization is the process of setting man free from men.» – Ayn Rand
Hva gjelder digital kommunikasjon ser det ut til at de fleste politikere og myndigheter mener at det er noe totalt vesensforskjellig fra f.eks. brev som er skrevet på papir. Det er en oppfatning av virkeligheten som absolutt alle bør stille et stort spørsmålstegn ved. En e-post, en SMS eller en melding i en personlig chat kan være og er nøyaktig like privat som noe skrevet i et brev, og hvilke nettsider man leser er akkurat like privat som hvilke bøker man har i bokhyllen sin.
Den nye loven gir E-tjenesten rett til å drive med masseinnhenting og lagring av alle data som krysser over Norges grenser. Det vil i praksis si bortimot all datatrafikk. Hvis du bruker Google, Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter eller tilsvarende multinasjonale systemer, så kommuniserer du allerede over landegrensene. Sender du meldinger digitalt på noen som helst måte, så skjer ofte det samme. Selv når du besøker et norsk nettsted kan det hende at trafikken går over den nasjonale grensen. Leser du en utenlandsk nettside, så kommuniserer du og data krysser dataene grensen.
Informasjon om nesten all din kommunikasjon vil nå være lagret. Til benyttelse for Forsvarets Etterretning. Staten. Men det er vel ikke noe problem? Hva har du å skjule? Svaret er at man trenger ikke selv ha noe å skjule for å ha grunn til å gå imot denne formen for overvåkning av alle. Når informasjonen først er tilgjengelig så er det enkelt å tenke seg forskjellige interessegruppers ønsker om bruk av den, som er langt mindre aktverdig enn det som presenteres som motivasjon og grunnlag for innføringen. Data som finnes vil bli brukt, og stjålet, og misbrukt. All erfaring forteller oss det. Og noen andre enn du kan ha helt legitime grunner for å unngå slik overvåkning, som f.eks. varslere og andre informasjonskilder som behøver anonymitet.
Ved hver utvidelse av myndigheters tilgang til å overvåke og lagre alles kommunikasjon uten noen form for rettslig behandling av eventuell mistanke, så innskrenkes privatlivets sfære. Hver gang så flyttes grensen for hva myndigheter kan snuse i ytterligere, og gjør det atter mer nytteløst å protestere neste gang det hevdes at mer overvåkning er nødvendig. Argumentet for er hele tiden sikkerhet og trygghet, men uten å noen gang spesifisere hva som vil være nok. Tiden har muligens kommet der Kongen (i regjering) bør bytte sitt valgspråk fra «Alt for Norge» til «Alt for tryggheten».
Lagring av stadig mer data om hver enkelt er ikke det eneste signalet om hva som kan ligge i kortene. Et annet initiativ som bør vurderes i sammenheng med de nye mulighetene for datalagring er ønsket om å fjerne bruken av kontanter. Slik vil enhver liten handel eller gave bli sporbar, og kan bidra ytterligere til myndigheters muligheter til å overvåke dine aktiviteter, inkludert din sosiale eller økonomiske vandel. Sett i lys av Kinas initiativer rundt kontinuerlig belønning og straff basert på gradering gitt av overvåkning, er det mulige omrisset av fremtiden man kan skimte i horisonten ganske skremmende.
Så lenge et stort flertall i befolkningen enten ignorerer eller støtter den vedtatte utviklingen så er det lite som kan gjøres for å stoppe eller reversere den. Men som individ er det noen (foreløpig) helt lovlige forholdsregler man kan ta, enten det er for å vise sin motstand mot utviklingen eller det er for å forsøke å beskytte seg selv fra den. Slik personlig motstand trenger ikke koste penger, men det kan kreve at man er motivert til å lære seg noe nytt.
En del av de tingene man kan vurdere å gjennomføre personlig er:
- Benytte alternativ søkemotor for nettsøk, f.eks. Duckduckgo.
- Sende SMS meldinger gjennom sikrer klienter, som Signal eller Telegram.
- Flytte din aktivitet til sikrere nettlesere, som Tor, Brave eller lignende.
- Bytte til en annen DNS tjeneste enn den din nett/tele leverandør tilbyr.
- E-post klient med PGP kryptering.
- Sette opp en VPN løsning i ditt arbeidsmiljø.
- Lære noe om og vurdere å benytte Bitcoin, Ethereum eller noen andre altcoins.
Hvor mye innsats og tid man legger i det vil variere fra person til person. Kanskje er dette en mulighet til å la «nerdene» i din nærhet få sine dager i solen? Hvis det er noen interesse for det så kan det sikkert skrives noen artikler om de forskjellige mulighetene nevnt i punktlisten over, en liten introduksjon til hver teknologi, tilgjengelige alternativer og litt om hvordan man kan komme i gang. Det er ikke sikkert alle mulighetene over er ønskelige eller gjennomførbare for alle, men det er uansett greit å vite litt om hva som er mulig. Situasjonen kan endre seg.
Min slutning er at privatlivet er under angrep, og at krigen er godt i gang. Om personlig digital prepping vil hjelpe er usikkert, men både av langsiktig hensyn til eget privatliv og umiddelbart hensyn til andre som har legitimt behov for anonym kommunikasjon, bør ikke mulighetene være uprøvd.
