Onsdag morgen møttes stortingsrepresentant Jon Helgheim og student Rahman Chaudry til dyst i NRKs Politisk kvarter om rasisme i Norge. Utgangspunktet var en kronikk på NRK Ytring og en replikk dertil.
Man har et særdeles dårlig utgangspunkt for debatt når partene ikke er enige om begrepsdefinisjonene i debatten. Da blir det fort til at man snakker forbi hverandre snarere enn at man har en faktisk debatt. Det blir ikke bedre av at man kun har et kvarter til rådighet.
Twitter-kommenteringen viste frustrasjon med Helgheims manglende evne/vilje til å vite forskjellen på «strukturell» og «formalisert» rasisme.
Debatten den morgenen i NRK er nok bare ett eksempel på hvor polarisert rasismedebatten er.
Forskning ufeilbarlig?
Helgheim satt og avviste forskning som viser at folk med fremmedkulturelt navn, men med tilsvarende kompetanse som en med tradisjonelt norsk navn, har det vanskeligere med å få seg jobb. Det er tøft gjort, spesielt av en med ikke høyere fullført utdannelse enn grunnskole. Da stiller han seg spesielt lagelig til for hugg; det blir lett for andre å angripe ham med den utdanningsbakgrunnen han har.
Det er ikke dermed sagt at Helgheim ikke kan ha noen poenger med sin forskningskritikk. Det er imidlertid vanskeligere jo mer konkret det er, det man undersøker. Det blir vanskelig å avvise at folk med utenlandskklingende navn har vanskeligere enn folk med tradisjonelt norske navn for å få seg jobb, selvom Helgheim selvsagt kan ha et poeng med faktorer som ikke blir tatt i betraktning i undersøkelsene.
Privilegier?
Jeg har ikke noe privilegium dersom jeg ikke blir stanset av politiet på gaten på grunn av min hudfarve. Dersom en demografisk gruppe systematisk blir diskriminert mot, innebærer ikke det et privilegium til andre demografiske grupper. Vi må slutte å snakke om dette som privilegier, men diskriminering, ja, det er det.
Å påstå at vi ikke har rasisme i Norge blir veldig kategorisk. Når man på den andre siden avviser innspill i rasismedebatten om at det som tilsynelatende er rasisme, ikke er det, ihvertfall ikke fullt og helt, blir det også feil. Vi har sett eksempler på at folk vil ha seg frabedt at den slags skal få slippe til i offentlighetens store debattflater.
Vi kan med fordel ha en mye mer nyansert rasismedebatt i norsk offentlighet.
