Norge ble innvalgt i FNs sikkerhetsråd med to stemmers margin i første valgomgang.
Norge har brukt 4 år og 29 millioner på kampanjen for å bli innvalgt i FNs sikkerhetsråd. Dette er et pinlig prestisjeprosjekt for å fremstå som viktig. Moralposering på sitt verste.
193 medlemsland stemmer inn nye medlemmer i FNs sikkerhetsråd. Rådet består av 15 medlemmer, hvorav 10 rullerer og 5 er forbeholdt de faste medlemmene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike. Disse 5 har vetorett, hvilket betyr at det er dem som bestemmer. De 10 andre spiller en mer symbolsk rolle.
Selv kloke mennesker som ikke støtter Norges kampanje, synes vetoretten bør fjernes. Dette er en dårlig idé. Det er viktigere å hindre dårlige avgjørelser enn å håpe på gode beslutninger. Dette gjelder spesielt organ som har tvilsomme medlemmer med makt. FN er et typisk eksempel. Det er bare å se på medlemmene i Menneskerettighetsrådet. Et FN uten begrensninger, er skummelt.
I kampen for globaliseringens goder, slik som frihandel og migrasjon, kan FN like gjerne bli en fiende som en venn. Norge skal selvsagt inn «for å påvirke» og kjemper mot Canada og Irland og to ledige plasser.
Jan Arild Snoen skrev i 2014 om Den himmelske stillhet om norsk unnfallenhet overfor Kina. Det har ikke akkurat blitt bedre siden den gang. Et Norge med Erna eller Jonas ved makten, er nok mer spyttslikkere enn prinsippfaste.
I kveld ble Norge dessverre innvalgt. Det krevdes 2/3 flertall i første avstemning, hvilket tilsvarte 128 stemmer. Norge fikk 130 stemmer. Det er trist at slike politiske kampanjer fungerer.
