I anledning debatten om bærekraftsmålenes logo på regjeringsmedlemmers bekledning og den nært forestående avstemning i FN om fem seter i Sikkerhetsrådet, og det norske kandidatur dertil, gjennomgår vi bærekraftsmålene. Vi har tidligere sett på mål 1-3, mål 4-7 og mål 8-11. Vi ser her på de siste målene, 12-17 og oppsummerer.
Forbruk, produksjon og økosystemer
Mål # 12 er å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Mål # 14 er å bevare og bærekraftig bruke havet og marine ressurser for bærekraftig utvikling. Mål # 15 er å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av landøkosystemer, bærekraftig forvalte skoger, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landområdeforvitring og stanse tap av biologisk mangfold.
Dette er forsåvidt greie mål. De konkretiseres delvis, blant annet ved et delmål mot overfiske. Hvorvidt dagens regime med beskyttelse mot truede dyrarter er optimalt for en reell beskyttelse av disse truede dyrarter, bør selvsagt kunne diskuteres.
Det er et delmål om å halvere matavfall. Det ligger en god intensjon bak dette. Allikevel er et slikt mål tankevekkende når vi vet at norske myndigheter forbereder en egen matkastelov – enda en lov i vår lovjungel.
Jeg ville foretrukket at såkalt havforsuring ikke ble omtalt som forsuring når vi vet at fenomenet som blir beskrevet, er at havet blir mindre basisk.
Klima
Det 13. malet er å treffe hastetiltak for å bekjempe klimaendringer og deres følger. Her er vi inne på en helt egen, veldig polarisert debatt.
Hvis dette skulle være et mål som skulle forene menneskeheten, var nok professor Jordan Peterson inne på noe for noen år siden da han gjestet Cambridge Union:
Om dette bærekraftsmålet skulle gjøre at vi skulle legge alt angående usikkerhet, nyanser, overdrivelser mv. i denne debatten bak oss? Neppe.
Når det er sagt, burde man kunne støtte opp om det første delmålet uavhengig av ens syn på hva som er klimaendringers årsak, og på hva som er omfanget av dem. Delmålet er å styrke robusthet og tilpasningskapasitet for klimarelaterte farer og naturkatastrofer. Igjen er det selvsagt et spørsmål om prioritering i forhold til andre formål.
Fred og inkluderende samfunn
Det nest siste hovedmålet er å fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, gi adgang til rettspleie for alle og bygge effektive, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.
Dette er nok det bærekraftsmålet der klassisk liberale og de med sympatier som heller i den retningen, vil kjenne seg mest hjemme. Det første delmålet er å redusere betydelig alle former for vold og tilhørende dødsrater overalt. Fremme av rettsstaten er også blant delmålene.
Når jeg leser det åttende delmålet, får jeg en anelse av at det er her teorien om at dokumentet tar til orde for en verdensregjering. Her omtales «global governance». Det er isåfall særdeles tynt. Det henvises nok her kun til eksisterende system for internasjonalt, institusjonelt samarbeide.
Globalt partnerskap
Det siste bærekraftsmålet, # 17, er å styrke gjennomføringen og revitalisering av det globale partnerskap for bærekraftig utvikling. Dette er partnerskap som er videreført fra tusenårsmålene. Det handler i stor grad om å involvere aktører for å støtte opp om de øvrige målene.
Det er interessant at det er et delmål å forbedre den globale makroøkonomiske stabilitet, mens det ikke er noen tegn til noe oppgjør med sentralbanksystemet.
Oppsummering
Jeg har nå gjennomgått disse bærekraftsmålene. Jeg har kommentert et utvalg av de spesifiserende del- eller undermål av hovedmål. Noen av dem er mer problematiske enn andre.
Jeg har ikke funnet noe grunnlag for at dette skulle være en plattform for noe nytt verdensstyre. Det er imidlertid grunn til stor forståelse for at dette er mål som er tredd nedover hodene på folk. Det gjelder kanskje spesielt i land der det er stor oppslutning om verdier som står i tydelig motstrid til målene.
Skulle målene over hele verden vært strengt tolket og fulgt opp, er det ikke urimelig å si at det nærmest ville vært som et verdensomspennende tyranni uten sidestykke. Slik sett kan man kanskje si at det vil ligne mye på en verdensregjering. Men noe konkret mål om noe slikt er det altså ikke. Dessuten henvises det flere steder til nasjonale definisjoner og suverenitet.
Bærekraftsmålene er hele 17 stykker, men de er nærmere spesifiert med del- eller undermål, og der er det et tresifret antall. Det må bli et prioriteringsproblem. Og selvom mange mål rent isolert kan ansees som uproblematiske, vil det nærmest nødvendigvis oppstå problemer når målene skal iverksettes i praksis ved de interesser og rettigheter de veldig ofte vil komme i konflikt med, herunder hvordan det skal finansieres.
Det oppfordres i FN-resolusjonen til liberalisering av handel, men det er igjen blant veldig mye annet.
Det er heller ikke noen grunn til at målene skulle egentlig være så uomstridte som enkelte i samfunnsdebatten vil ha det til. Folk må gjerne gå med logoen for bærekraftsmålene på brystet. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å bære norsk flagg og å bære en logo for bærekraftmålene. I min vurdering er det imidlertid ganske spesielt å bære en logo for noen mål hvis man har en lunken innstilling til dem, vesentlig mer spesielt enn hvis man bærer norsk flagg når man ikke er enig i mye av det den norske stat gjør.
At motstand mot disse målene skulle være fascisme, nazisme eller annen høyreekstremisme nærmest per definisjon, er det reneste vås. Mulig at dette er en såkalt stråmann, men jeg har sett antydninger til slik forståelse i denne debatten.
Skulle jeg markert støtte til globalt, internasjonalt samarbeide, ville jeg nok båret FN-flagget, ikke bærekraftsmålslogoen.
Ellers kan det være på sin plass å minne om at internasjonal arbeidsdeling ved internasjonal handel er internasjonalt samarbeide. Det er ikke nødvendigvis de politiske institusjonene som politikere fronter når de snakker fint om samarbeide, som er den viktigste delen av internasjonalt samarbeide.
Likefullt kan det være greit å minne seg selv om at når en politiker sier at samfunnet må løse et problem, tas dette problemet ofte hånd om allerede av samfunnet, gjennom den frivillige arbeidsdelingen i markedet og det sivile samfunn.
Dette var siste og fjerde del i en artikkelserie om FNs bærekraftsmål.
