Onkel Persilleblad – unnskyld, onkel Politi – har vært på ferde igjen. Natt til 6. juni tvitret Øst politidistrikt om at russ hadde vist en politipatrulje finger’n i Vestby, og forholdet ble anmeldt.
Det skal visst være en lovbestemmelse som beskytter offentlige tjenestemenn mot såkalt forulemping, og det er ikke første gang vi har hørt om anmeldelse av «fingervisning». I mai kom en melding om tilsvarende forhold fra nøyaktig samme Twitter-konto.
Nå står politiets oppførsel i sterkt søkelys over hele verden. Polititjenestemenns personlige immunitet står under sterkt press. Anmeldelse av «fingervisning» er selvsagt ikke i samme kategori som politivold. Det prinsipielle er imidlertid noe av det samme.
Voldsmonopol
Politiet har vide fullmakter til å bruke makt og vold mot deg. Det er begrensninger i det, ja, men fullmaktene er der likefullt. Du har ingen rett til å verge deg mot dette fysisk. Du har visse muligheter til å protestere verbalt der og da og som en reaksjon ved oppfølging, men politiet har monopol på bruk av vold og makt i forholdet til deg.
At folk da kan føle seg tråkket på, selv hvis politiet skulle «ha rett», er fullt forståelig. Da skulle det bare mangle at politifolk må tåle mishagsytringer, inkludert «fingervisning» og analogier med diverse totalitære krefter. Det gjelder også andre representanter for øvrigheten, inkludert tollere og politikere. De øver makt mot deg, og du er den svake parten. Da er det bare rett og rimelig at du skal ha rett til å komme med mishagsytringer.
Det kan ofte være smart å opptre sivilisert, men mishagsytringer mot øvrigheten bør helt klart være del av de frimodige ytringer du ifølge Grunnloven har rett til å komme med. Det er enkeltpersoner i staten som utøver makten. De bør absolutt ikke ha noen personlig immunitet, ei heller mot mishagsytringer.
Det bør snarest mulig bli anledning til å avskjedige på dagen fra politiet persilleblader som leverer anmeldelser for «fingervisning» til politiet.
