Dette er litt av en nyhet på rusfeltet: Riksadvokaten skrivet i en høringsuttalelse at rusmidler bør avkriminaliseres, melder Rett24.
I høringsuttalelsen skriver Riksadvokaten at «slik atferd er fortsatt uønsket, men bør ikke lenger bekjempes med straff.»
Riksadvokaten er leder for Norges påtalemyndighet, som har ansvaret for politiets etterforskning i straffesaker og er aktor ved straffeforfølgelse i domstolene.
Det veier derfor blytungt når denne etaten offisielt går inn for å avkriminalisere bruk av narkotika.
«Riksadvokaten gir – etter atskillig overveielse – sin prinsipielle tilslutning til utvalgets forslag om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika,» står det i høringssvaret til Rusreformutvalgets innstilling – Fra straff til hjelp (NOU 2019:26).
Begrunnelsen er at straff for sårbare mennesker ikke har hatt tiltenkt effekt: «Utviklingen har likevel vist at straffereaksjoner ikke er egnet for en lang rekke mennesker med ruslidelser. Mange av disse er svært syke og lever i sosial nød. Flere har en bakgrunn med traumer, ulike former for omsorgssvikt eller overgrep.»
Riksadvokatens støtte til Rusreformutvalgets anbefaling om å avkriminalisere bruk av narkotika er i strid med linjen til Politidirektoratet, som i mai tok avstand fra forslaget.
Politidirektør Benedicte Bjørnland frarådet da regjeringen om å avkriminalisere bruk og besittelse av rusmidler fordi det ville gi «økt risiko for for økt bruk av narkotika i Norge.»
– En generell avkriminalisering vil påvirke hele befolkningen, og ha konsekvenser for samfunnet som ikke er tilstrekkelig utredet, sa Bjørnland.
Riksadvokaten medgir at andre virkemidler må på plass for å gjøre oss bedre i stand til å hjelpe rusbrukere enn i dag. Embetet fremholder, i motsetning til politiet, at straff for rusbruk ikke er forsvarlig:
«Mange rusmisbrukere har gjennom årene opplevd at den subsidiære fengselsstraff for bøter har måttet avsones. For en rekke rusmisbrukere har de de allmennpreventive hensyn blitt vektet for tungt i forhold til straffens negative virkninger for den enkelte. Riksadvokaten slutter seg derfor til at straff ikke er tilstrekkelig begrunnet for mange av disse, nyttevirkningene av straff er ikke større enn skadevirkningene. Samfunnet bør derfor møte mange av de rusavhengige på en annen måte enn i dag.»
Debatten i kjølevannet av Rusreformutvalgets utredning i desember 2019 vil fortsette med høy intensitet. Etter Riksadvokatens tydelige standpunkt er det nå langt mer sannsynlig at Solberg-regjeringen, som nedsatte utvalget i mars 2018, vil følge opp med gjenomføringen av en liberal, nytenkende og overmoden rusreform.
