Når Se&Hør intervjuer kjendisene om livene deres, går det i kjærester, sex og formue. Harald Eia og Nils Brenna dykker imidlertid dypere. De intervjuer norske kjendiser om personligheten deres – hvordan de er skrudd sammen til sinns. For en person som ikke er glad i kjendissnakk høres isolert sett kanskje ikke det så interessant ut, helt til den enorme variasjonen av amalgamerte personlighetstrekk slår deg. Den menneskelige hjerne rommer en kompleks, gjerne kronglete, personlighet i seg.
Trikset til Eia og Brenna, er dog at mesteparten av intervjuet egentlig er gjort på forhånd. Kjendisene har på forhånd tatt personlighetstesten NEO PI-R på 240 ulike spørsmål, og som baserer seg på femfaktormodellen. Femfaktormodellen er en metodisk måte å kategorisere ulike aspekter ved menneskers personlighet på i ulike fasetter. Man har fem hovedfasetter med seks underfasetter hver, altså trettifem fasetter til sammen. De fem hovedfasettene er: nevrotisisme, ekstraversjon, åpenhet, medmenneskelighet, og planmessighet.
Med andre ord snakker vi personlighetspsykologi. Når testen er tatt og svarene analysert, går Eia og Brenna gjennom resultatet – som ikke har fått dem ennå – sammen med kjendisgjesten. Samtalene er både morsom og lærerik for lytteren. Her er det heller ingen rette eller gale svar. Ingen dømmes for å være verken det ene eller andre. Alle trekk er normale og greit å ha. Det gjentas omtrent i hver episode at de kun sorterer ulike personlighetstrekk, ikke rangerer dem.
Ikke la deg lure av at det er kjendiser som blir intervjuet, for kjendiser er tross alt som alle andre, de også. Podcasten fremstår således som en podcast som lik så greit kunne ha intervjuet helt ordinære mennesker om livene deres. De fleste som kommer på, virker dessutene ærlige og utbroderer ganske mye av hvem de er som person. Selv blir jeg faktisk berørt av hvor åpne gjestene er, og hvor lite pinlig og skamfylt de deler av sine mest negative, sårbare og svake sider – selvidentifisert, vel å merke.
Det er kjempespennende å få lov til å bli tatt med på den psykoanalytiske reisen inn i noens indre regnskap, og det er stimulerende å gjenkjenne eller sammenligne seg selv og andre man kjenner med det som blir sagt. Er jeg mer ambisiøs enn jeg trodde? Hadde jeg vært mer åpen for ideer om vi hadde forbindet dem med noe mer praktisk gjennomførbart? Finnes det flere som føler som meg? Hvor introvert er jeg egentlig? Kjenner andre på forakten jeg gjør? Bryr jeg meg mer om målet enn selve reisen?
Podcasten fostrer til selvrefleksjon. Jeg kjenner meg igjen, både i likhet og i kontrast, med det som blir sagt. Det er noe terapautisk ved å analysere seg selv på denne måten. I tillegg har det en egenverdi og nytteverdi i å få en dypere forståelse i hvordan andre mennesker, som ikke er og føler som deg selv, også har det. Vi danner på en måte en slags menneskekompetenthet til bruk i sosiale kontekster.
En går inn på i hvilken og hvor stor grad den kjente gjesten har medfølelse for andre, hvordan vedkommende takler skam, håndterer konflikter, sine egne følelser, grad av depresjon, evnen til å konsentrere seg, å utvise tillit til andre, kapasiteten til å planlegge, hvor langt empatien strekker seg, ens selvdisiplin, plikttroskap, pleietrenghet, orden, hvor spenningssøkende personen er, og mange andre flere aspekter ved menneskers personlighet og psyke.
Til slutt oppsummeres gjestens personlighet i sin helhet. Som en avsluttende glasur pleier Eia gjerne å legge til hvilke av de fire temperamenter (sangviker, flegmatiker, koleriker og melankoliker) deres personlighet hadde blitt ansett som, om de gamle grekerne hadde stilt diagnosen, ifølge sin personlighetstypologi. Gjestene får også innsikt i hvordan de sammenligner seg med andre. Sammenligninger man kanskje som lytter hele tiden gjør på egne vegne gjennom podcasten, i alle fall gjaldt det undertegnende.
Det er fascinerende å få vite at det bak fasaden til Norges Woody Allen, Espen Eckbo – som på TV virker så søt, uskyldig og sjarmerende –, så hviler det en person med en pulserende, utagerende og bitter fiendtlighet eller furore, et latent uttrykk som maskeres av hans føyelighet. At dynamikken mellom trioen bestående av Bjarte Tjøstheim og brødrene Steinar og Tore Sagen, er et forhold mellom to flate, numne og nærmest angstløse personer, og ett til nevrotisk, angstfylt og nervøs vesen. At det hos Karl Ove Knausgård befinner seg en melankolsk tomhet. At det bak Anne-Katrine Hærlands lille krøll av et smil på enden av en nervøs latter, faktisk hører hjemme mye medmenneskelighet og beskjedenhet.
Stereotypene brytes også ned. Dersom man trodde det i rosabloggere som Sofie Elise lå en lite reflekterende mentalitet, vil man bli overrasket over hennes fantasifullhet, høye åpenhet for ideer og sterke rettferdighetssans. Og om man trodde beskjedenhet sto i diametralt motsetning mot selvgodhet og egoisme, kommer man til å la seg motbevise av Helen Olafsen. Eller at fremragende skuespillere som Sven Nordin i virkeligheten er et ganske konkretsorientert og lite fantasifullt menneske. At det bak gladlaksen Alex Rosén viltre og sprudlende latter, ligger en intellektuell fasinasjon for filosofi. Mens Mia Gundersen, som kanskje ved første øyekast ikke virker som den minst beskjedne og markerende – ja, litt diva –, bare egentlig er en lite sjenert person med lav skamfølelse.
Verken av programlederne i podcasten har noen formell utdannelse innenfor psykologi, men dette veies godt opp for av erfaring og kompetanse. Eia og Brenna har lest seg bra opp, og tidligere erfaring med å kartlegge nordmenns personlighetstype. Først i NRKs analyseavdeling, deretter som analysesjef i VG og strategisk leder i reklamebyrået DDB. Dette gjør at podcasten får faglige bein å stå på, og ikke utpreges av lekmannssynsing. Begge tar rollene sine som hobbypsykologer på alvor og opptrer profesjonelle, eksempelvis demonstrert av Eias vedgåelse om at han er inhabil i intervjuet med både Hege Schøyen og delvis Trond Viggo Torgersen.
Alt i alt en humoristisk, interessant og lærerik podcast. Dørene hos kjendiser slåes bort, og i de fleste av dem trer et jordnært menneske fram, som får deg til å innse at kjente mennesker tross alt bare er mennesker, de også. En anbefaling om å lytte på et par episoder eller tre, går spesielt ut til de som har en fascinasjon for psykologi. Terningkast 6.
