Et land som verdsetter liv, frihet og jakten på lykke kan ikke tillate at egne borgere blir fratatt livet over en lav sko.
Det er aldri akseptabelt for et menneske å presse kneet sitt mot halsen til et annet menneske i åtte lange minutter og 46 sekunder mens vedkommende bønnfaller for eget liv og sier han ikke får puste. Jeg gir blaffen i hva obduksjonen sier, om George Floyd var påvirket av rusmidler eller hadde underliggende sykdommer.
Dette var en ren og skjær henrettelse.
Floyd var alt ilagt håndjern og lagt i bakken. Han hadde først motsatt seg arrestasjon, men var satt under kontroll. Politimannen Derek Chauvin skviste likevel ut Floyds siste åndedrag – og fortsette kvelningen lenge etter at Floyd var blitt bevisstløs. Det finnes knapt en mer nedverdigende måte å miste livet på: Floyd fortjente ikke å dø med ansiktet presset mot en møkkete fortauskant i Minneapolis – kun under mistanke for å ha kjøpt sigaretter med en falsk 20-dollarseddel. RIP.
Mennesker må noen ganger utøve vold for å beskytte seg selv, sin eiendom eller hverandre fra aggresjon. For politiet er dette en vanlig dag på jobben. Denne uniformerte gruppen har blitt tildelt monopol på voldsutøvelsen i samfunnet. Til gjengjeld har vi fått et løfte om at voldsmonopolet skal beskytte oss og håndheve det siviliserte samfunn.
Hva skal folk gjøre hvis det samme politiet brukes til å krenke deres rettigheter? Hva skal folk gjøre når deres eget voldsmonopol brukes til å håndheve illegitime lover – som «krigen mot narkotika”, som tar tusenvis av menneskeliv og ruinerer svarte amerikanske nabolag?
Rasespørsmålet
Til tross for at amerikanske byer brenner under påskuddet om at dette var en rasistisk motivert henrettelse, skal jeg dele mine (mis)tanker som en ukvalifisert, hvit nordmann. Jeg tror ikke Chauvin nødvendigvis var en utpreget rasist og jeg tror ikke han bevisst tok livet av Floyd fordi han var svart. Det kan selvfølgelig hende at Chauvin er rasist, men jeg tviler på at han er noe mer eller mindre fremmedfiendtlig en oss andre. Antagelsene forblir spekulasjoner.
Grunnen for mine spekulasjoner er Chauvins opptreden og ansiktsuttrykk; han presset kneet sitt mot halsen til Floyd med avslappede skuldre og en viss skadefryd – dette var en vanlig dag på jobben. Dette vet vi også fra Chauvins lang rekke med formelle klager, blant annet for vold og drap mot personer med ulik bakgrunn, uten at dette fikk nevneverdige konsekvenser for hans videre politiarbeid.
Symbolsk blir det uansett irrelevant. Når en hvit maktautoritet dominerer en forsvarsløs svart mann rører det ved en lang og mørk historie av svart undertrykkelse. Dermed blusser trykkokeren som er amerikanske raserelasjoner opp til nye opptøyer og kaos. Tungt symbolisert med politihuset i Minneapolis som ble brent til grunnen av demonstrantene, mens politiet måtte evakuere fra området.
Men dette handler om mer enn raserelasjoner og politivold. Opptøyene er også en sivilisasjonskamp, der de som mangler en eierskapsfølelse i samfunnet ønsker å brenne det til grunnen, mens de tar med seg så mange flatskjermer og sneakers de klarer i prosessen. Dernest har man de priviligerte, ofte hvite og utenbys, som får bli med på adrenalinsuset i å ødelegge andre folks nabolag uten konsekvenser. Dersom voldsmonopolet og deres politiske instruktører ikke stanser denne formen for kollektiv aggresjon, har de også spilt fallitt.
Drap og konsekvenser
Politibrutalitet rammer ikke kun svarte amerikanere eller de som befinner seg på utsiden av samfunnets goder. Nedenfor følger et klipp av drapet på Daniel Shaver for et par år siden. Shaver var en omreisende skadedyrskontrollør, som ble møtt av seks tungt bevæpnede politifolk etter at noen meldte inn en mistanke om at han hadde et våpen på hotellrommet. Dette var en luftpistol han brukte i jobben.
Se klippet. Det relevante begynner etter 12.50 minutter. Det viser nok en kaldblodig henrettelse av en uskyldig mann som følger politiets absurde instrukser til punkt og prikke. Det er, som Floyd-pågripelsen, ubegripelig, vondt og vanskelig å se, men det er vår plikt.
I likhet med Chauvin som tok livet av Floyd, hadde også denne politimannen, Philip Brailsford, en lang historie med forsømmelse av tjenestearbeidet. Brailsford hadde til og med inngravert «You’re fucked” på våpenet sitt.
USA er angivelig en rettsstat og dermed skulle man forvente Brailsford soner en livstidsdom for drap. Men ikke bare ble han frikjent på alle punkter, han får også tildelt 25.000 kroner hver måned i uføretrygd grunnet posttraumatisk stress. Det er ikke lett og være en kaldblodig morder i politiet, må vite. Dette mens Floyd ble drept for 20-dollar.
Så fremt denne typen drap begått av politifolk ikke får juridiske konsekvenser, er det vanskelig å ikke føle en viss forståelse med kaoset som preger store amerikanske byer.
Det er et uomtvistelig problem at mange amerikanske politifolk utøver overdreven aggresjon. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er et utbredt kriminalitetsproblem blant mange svarte amerikanere. I de fleste tilfeller er det svarte som er de fremste ofrene, både for politivold og kriminelle. Disse aspektene spiser av hverandre og skaper en ond sirkel av gjensidig mistro.
Og nok en gang er det svarte mennesker som blir skadelidende av at nabolagene deres brenner, bedriftene knuses og framtidsutsiktene forvitrer.
