Svindyre matvarer!

Lørdagens handletur var en dyr affære. Jeg var rett og slett ikke klar over hvor mye koronakrisen har påvirket prisene på matvarer. Coop Obs er blant butikkene som har gjort noen smarte trekk for å mildne inntrykket av prisøkningene, f.eks. ved å minke porsjonspakkene eller ved å endre forpakningen slik at det gamle produktet fremstår litt annereldes. Jeg som helst bruker egen scanner og automatiserte kasser når jeg handler, fikk på lørdag observere at totalsummen utviklet seg aggressivt til utrolige 1695 kr for en halvfull handlevogn med varer. Dette er jo rett og slett svindyrt!

Koronakrisen har riktignok ført til redusert flyt av varer over landegrenser og noe som naturligvis vil påvirke prisen på mat. Likevel var mange av produktene jeg kjøpte norskproduserte, og da er det vanskeligere å forstå hvorfor prisene har økt såpass mye. I midten av april varslet Kiwi at de skulle være med på dugnaden ved å redusere prisene og Coop skulle gjøre det samme. Prisen på over 200 varer er nå satt ned med 20%, så hvorfor opplever jeg da at totalprisen på kassalappen er høyere enn noen gang? VG avslørte i mars en prisoppgang på 23 varer hos Rema, Kiwi og Coop fra oktober 2019 til mars 2020 som var nesten helt identiske. Kan det da være at butikkene har økt prisene på de aller fleste varer, men senket prisen på mindre aktuelle varer med 20% som en ren markedsføringskampanje? Jeg tror det, for jeg har aldri betalt så mye for tre bæreposer med mat før.

Et såpass tydelig prissamarbeid som det Rema 1000, Kiwi og Coop Extra holder på med tyder egentlig på at norske reguleringer i realiteten forhindrer en konkurransesituasjon som tjener forbrukerne, og som forhindrer at dagligvarene får en korrekt pris basert på tilbud og etterspørsel. Vi har et konkurransetilsyn i Norge som skal sørge for at prisen på varer gagner forbrukeren. Likevel er prisene nesten identiske. Det er jo helt rart. Norge har tradisjonelt sett ikke vært et land med stor tro på frie markeder styrt av tilbud og etterspørsel, og da er det jo ikke så rart at norske politikere prøver å finne på trygge og litt forsiktige løsninger når de først skal innføre noe så brutalt som konkurranse. Problemet med konkurransetilsynet er at de nettopp driver med reguleringer, noe som er helt selvmotsigende, og de fleste vil følgelig aldri få vite at f.eks. 25 kr for en kartong melk, 250 kr/kg for oksekjøtt og 100 kr/kg for vanlig gulost er helt urimelig høye priser. Sammenlignignsgrunnlaget og muligheten til å protestere forsvinner, dvs. inntil man eventuelt handler dagligvarer i f.eks. Sverige eller Danmark hvor overnevnte varer koster langt mindre. Situasjonen i Norge er så klart helt ideell for grossistene som samarbeider om priser og ønsker at deres kunder skal betale mest mulig for varene.

Lyspunkt for fortvilede markedsliberale

Så hvilke grep kan man som forbruker ta for å sende et tydelig signal til butikkene om at dette ikke er priser man finner seg i? Den typiske strategien er kanskje heller å handle varene sine i Sverige, Danmark eller Tyskland, men det er jo ikke så enkelt nå som vi har stengte grenser. Det finnes heldigvis fortsatt ting man kan gjøre, f.eks. å bytte ut en større andel av de dyre varene med billigere alternativer. Kjøtt og fugl er varer som typisk fordyrer et månedlig matbudsjett, men disse kan ofte erstattes med rimelige vegetariske alternativer som kikerter, kidneybønner eller tofu. Dette gjelder spesielt i retter som får det meste av smaken gjennom krydder/sauser. Noen eksempler, og retter som jeg lager selv, er: moussaka, marrokansk pai, taco, enchiladas, og asiatiske gryter. Man smaker nesten ikke forskjell, og av og til er faktisk de vegetariske variantene bedre og inneholder ca. samme næringsstoffer.

Hvis man bor i en av de større og litt mer mangfoldige byene i Norge, så er et godt tips å benytte seg av innvandrerbutikker eller butikker som Holdbart. De har en tendens til å ligge ganske lavt i pris, men selger likevel fullgode råvarer slik som grønnsaker, urter, ris nudler osv. av ganske høy kvalitet. I Kristiansand har vi en asiatisk butikk som heter Vung Tau, hvor man gjerne får fylt et par handleposer med spennende matvarer for rundt 600 kr. En fordel med de asiatiske rettene er at de gjerne henter sin gode smak fra chili, hvitløk, ingefær og koriander, og har derfor ikke det samme behovet for kjøtt for at rettene skal fungere som fullverdige middager. Noen av de essensielle basisvarene i rettene jeg listet over fås kun tak i hos asiatiske matvarebutikker.

Hiv deg ut i en spennende verden av smaker og bli kjent med mange nye matkulturer. Godt for både lommeboka og naturen, men også for å utvide horisonten og pleie sin egen kropp vil jeg påstå.