Det er imidlertid et argument mot statlige støtteordninger, i motsetning til hva de fleste tror. Kultur er for viktig til at staten skal blande seg og subsidiere det.
Regjeringen er travelt opptatt med hovedaktiviteten sin. Det vil si å dele ut skattebetalernes penger til alt politikerne mener er gode formål. Det siste er 100 millioner i statsgaranti til Bodø som kulturhovedstad.
Det er vanlig blant liberalister å påpeke offentlig sløsing og da står merkelige og dyre kunstprosjekter høyt på listen over dårlige prosjekter. Selvsagt er det liberalister som ikke liker kunst og kultur, men det er ikke grunnen til at vi andre er mot støtte til kulturlivet.
Jeg elsker kultur. Vakker musikk. Interessante bøker. Skulpturer og malerier. Filmer og tv-serier. Hva som er kultur er et mangfoldig skue.
Dette er viktige deler av livet. Det er til og med viktig å sløse når det gjelder kultur. Jeg bruker betydelig med penger på en vid definisjon på kultur som jeg heller burde brukt på mer «nyttige» ting. Og jeg gjør det med glede.
Jeg sløser imidlertid med egne penger. Det er noe helt annet. Det betyr et mangfold der millioner og milliarder av mennesker bidrar med sin lille ting. Penger. Tid. Kreativitet.
Dette er mer mangfoldig og spennende enn statlige prosjekter. Ta noe så enkelt som musikk. Jeg kan nok garantere at hverken Elvis eller Beatles ville kommet inn på offentlige kulturbudsjetter. Det statlige NRK spilte stort sett ikke slik musikk, må vite, så derfor hørte ungdommen på Radio Luxembourg. Rocken kom ikke inn på kulturbudsjettene før den var gammel og etablert.
Offentlig kulturstøtte har imidlertid hatt en konsekvens som er tydelig. Den har bestukket kulturlivet slik at de alle tror at de er avhengige av offentlige støtteordninger. Eller kanskje til og med systemet har gjort dem avhengige? De er blitt en del av den statlige «elite» av mennesker som lever av systemet og tror de er uavhengige. Joda, mange kunstnere tror de er opprørere, men deres opprør handler alltid om mer makt til staten. Til matfatet som holder dem gode og feite.
Kostnadene spres utover alle og godene konsentreres på noen få. Det er derfor Bodø er så ivrige på å få sin del av den statlige melken og honningen. Nå har de lykkes med en garanti på 100 millioner. Betalt av resten av landet.
Kulturelt fattigdom hos oss andre og kulturell overflod i Bodø. Et urettferdig system.
