I dag er det 100 år siden pave Johannes Paul II ble født, under navnet Karol Wojtyla. I 1978 ble han den første ikke-italienske pave på mer enn 400 år.
I løpet av sin funksjonsperiode, som varte frem til han døde i 2005, besøkte han mer enn 100 land. Han ble naturlig nok omtalt som «den reisende pave». Til tross for at frigjøringsteologien hadde preget den katolske kirke spesielt i Latin-Amerika, tilhørte Johannes Paul II den mer konservative del av Kirken. At en ny pave skulle komme fra Østblokken, dominert av ateistiske kommuniststater, var det nok ikke mange som hadde spådd.
Johannes Paul II kom fra det svært katolske Polen, og markerte seg som motstander av både den kommunistiske økonomi, markedsliberalismen – og frigjøringsteologien. Til tross for et nokså tradisjonelt konservativt syn ble han en svært folkekjær pave. Kanskje spesielt fordi han reiste så mye og prioriterte kontakt med vanlige katolikker rundt om i verden. Samtidig ble kirkelige embeder fylt opp med personer som bekjente seg til konservativ teologi. Med en funksjonstid på 27 år preget han den katolske kirke i mange år efter sin funksjonstid. Den nyorientering innen Den katolske kirke som skjedde efter Det annet vatikankonsil, ble bremset opp.
Da Johannes Paul II ble pave, var Europa preget av venstreekstrem terror, både i Tyskland, Italia, og i Spania. I februar 1979 gjennomgikk Iran en islamistisk revolusjon, 2. juledag samme år invaderte Sovjetunionen Afghanistan. I 1980 ble det kommunistiske Øst-Europas første uavhengige fagforening, Solidaritet, dannet. Men i desember 1981 gjennomførte landets sterke mann general Jaruzelski unntakstilstand. Kommunistene i Øst-Europa undervurderte pavens innflydelse med det retoriske spørsmålet «hvor mange divisjoner har paven?» Men hans sterke motstand mot kommunismen og diktaturene i øst inspirerte mange.
De urolige tidene fortsatte i Johannes Pauls første år som pave: I 1981 ble USAs president Ronald Reagan ble utsatt for attentat 30. mars, Paven ble utsatt for et attentat 13. mai og 6. oktober døde Egypts diktator Anwar al-Sadat som følge av et attentat.
Pavens sterke motstand mot kommunismen satte mot i folk og inspirerte mange til kamp mot de kommunistiske regimene. Det var ikke tilfeldig at motstanden mot kommunismen var stor i Polen.
I forbindelse med uttrykket «den reisende pave» kan nevnes at Johannes Paul II var den første pave som besøkte de nordiske land, i 1989. Det ble arrangert såkalte økumeniske gudstjenester (felleskirkelige). Disse demonstrerte hvor dypt motstanden mot det katolske sitter i Den norske kirke. Flere biskoper i det som da var Statskirken, boikottet gudstjenesten med paven.
For mange katolikker fremstår Johannes Paul II fortsatt som Paven med stor P. Hans funksjonstid er så lang at du må tilbake til Pius XII (1939 – 1958) for å finne noe tilsvarende. Den katolske kirke har hatt to paver efter Johannes Paul. De har hatt en funksjonstid på henholdsvis åtte og syv år.
