BOKANMELDELSE Fascism: The Career of a Concept Paul Edward Gottfried Northern Illinois University Press, 2016 234 sider
I disse dager er det 80 år siden det pågikk en to måneder lang strid om Norge. Motstandskampen fortsatte, men Hitler-Tysklands innledende kamp for å underlegge seg Norge gikk fra 9. april til 10. juni 1940.
Hva passer ikke da bedre enn en bok om hva fascisme er?
Paul Gottfried er en amerikansk idéhistoriker. Han er for tiden sjefredaktør i tidsskriftet Chronicles. Han er også president i H.L. Mencken Club. Han har skrevet flere bøker, hvorav en av de seneste en bok om fascisme, motivert av hans irritasjon med misbruk av begrepet i mediene. Hverken antiislamisme eller islamisme er fascistisk, mener Gottfried.
Hører fascisme hjemme på venstresiden eller høyresiden? Hva er fascismens forhold til nazismen, kommunismen og den reaksjonære/kontrarevolusjonære høyreside? Hvorfor er fascisme uglesett, mens kommunismen synes å være tatt inn i varmen? Dette er spørsmål som professor emeritus Gottfried belyser i Fascism: The Career of a Concept.
Fascismen og nazismen
Hvordan henger nazismen sammen med fascismen? Gottfried skiller mellom det han kaller generisk fascisme og den italienske fascismen, men alt som blir kalt fascisme idag, er ikke generisk fascisme.
Gottfried trekker et klart skille mellom Mussolini og Hitler. Gottfried er ikke veldig kategorisk. Han trekker frem ulike kilder som nyanserer. Han viser blant annet til Hannah Arendt, som i Gottfrieds tolkning fant slående likhetstrekk mellom Stalins og Hitlers regimer. Skulle man trekke ut noe som det virkelig totalitære, så var det stalinismen og Hitlers nazisme. Det frikjenner selvsagt hverken den italienske eller den generiske fascismen. Veldig tidlig i boken blir nazismen referert til som fascismens grusommere søskenbarn.
Italia under Mussolini var, ifølge boken, i en periode et land å flykte til for jøder fra Tyskland. Det fremgår tydelig i Fascism at nazisme og fascisme ikke er det samme, men at de er beslektet. Fascisme blir brukt som begrep også om nazismen, men da er det i en videre betydning enn det Gottfried kaller generisk fascisme. Det virker klart som at Gottfried mener man da er på god vei inn i misbruk av begrepet.
Spania drøftes også. Franco var ingen fascist, men snarere en mer tradisjonell høyreautoritær, anføres det. Men falangistene, som Franco samarbeidet med, var fascistisk. Jeg blir fristet til å gå dypere ned i noen av kildene. Når det gjelder Japan, skulle jeg gjerne sett at Gottfried gikk litt nærmere inn på soloppgangens rikes forhold til fascisme.
Høyre- eller venstreideologi?
Gottfried viser til George Kennan, som han sier mente at Dolfuss, Salazar og Franco, men ikke Hitler eller Mussolini, var konservative autoritære, og dermed fra Kennans ståsted ekte høyresidemenn.
Ifølge Gottfried kom det initielle momentumet for plassering av fascismen på den kontrarevolusjonære høyreside fra marxister. Gottfried legger frem ganske god argumentasjon for at fascismen var revolusjonær, ikke kontrarevolusjonær.
Gottfried viser forståelse for at det kan være forvirrende at revolusjonære og kontrarevolusjonære skulle befinne seg på samme side av samme akse. Samtidig lander han ned på standpunktet at fascismen er en høyreideologi, og antyder dermed at høyre-venstre-aksen ikke er et godt egnet verktøy for inndeling av politiske ideologier. Det er jo også ting som skiller marxister og fascister som gjør at det ikke er naturlig at de er på samme side av aksen.
Mer uklar er Gottfried om nazismen, men flere av momentene som gjør at fascismen hos Gottfried lander på høyresiden, gjelder også for nazismen.
Hvorfor høyresiden?
Det er ingen fordeling slik vi kjenner det fra typisk sosialistisk/sosialdemokratisk politikk. Fascismen bevarer en nominell eiendomsrett hos private eiere, og selvom denne er nominell, er gjenreisning av reell eiendomsrett vesentlig enklere når den nominelle eiendomsrett er bevart.
Ifølge Gottfried er det viktig poeng at fascistene og den tradisjonelle høyresiden samarbeidet, noe kommunistene hverken gjorde med den tradisjonelle høyreside eller fascistene (vi ser bort fra allianser mellom stater). Gottfried kunne kanskje her imøtegått motargumentet om at ideologiske slektninger godt kan være bitre konkurrenter/fiender og la være å samarbeide. Men jeg synes Gottfried har et poeng. Vi deler veldig ofte inn politikken i to blokker og plasserer dem på hver sin side av en venstre-høyre-skala, selv når likhetene mellom blokkene er store.
Men fascismen er da sosialistisk med tanke på statskontroll med produksjonsmidlene? Og fascismen var antikapitalistisk? Til det sier professor Gottfried at man kan ha sosialisme både på høyre og venstre side, og at antikapitalistisk kritikk tradisjonelt ikke er noe venstresiden har hatt monopol på.
Selvom Gottfried lander ned på at fascismen er en høyreideologi, avviser han hverken at den er sosialistisk (ikke noe hovedspørsmål i boken) eller revolusjonær. Han synes tvertimot å sympatisere med at fascismen er revolusjonær, ikke kontrarevolusjonær eller reaksjonær.
Kollektiv vs. individ
Gottfried sier at den frihetlige høyreside tradisjonelt har skilt mellom kollektivisme og individualisme, mens denne opptattheten med venstre-høyre-aksen er en nyere utvikling. Han nevner ikke den nye, alternative aksen med individualisme/frihet til høyre og kollektivisme/statskontroll på venstre eksplisitt, men det er vel noe som har fulgt med denne nyere utvikling som Gottfried nevner.
Det finnes imidlertid unntak fra regelen om at det er en nyere utvikling, og Gottfried nevner noen, deriblant Erik von Kuehnelt-Leddihn. Dermed er det ikke grunnlag for å hevde, slik noen har gjort i sosiale medier, at plassering av fascismen/nazismen på venstresiden er noe noen har funnet på i nyere tid bare for at høyresiden skal slippe å være assosiert med fascismen/nazismen.
Kommunismen som akseptabel?
Mange lurer sikkert på hvorfor fascismen/nazismen ikke er sosialt/politisk akseptabel, mens kommunismen er det. Dette er et spørsmål som dr. Gottfried ikke vier mye plass, men han gir svar på spørsmålet. Fascismen er assosiert med nazismens grusomme forbrytelser under den andre verdenskrig. Fascismen (og nazismen) tapte den andre verdenskrig.
Et viktig moment er også åpenbart, mener Gottfried, nemlig at kommunistene forplikter seg til visse felles demokratiske, egalitære og humanitære verdier, og verden tar dem på deres ord.
Jeg er fortsatt ikke helt komfortabel med å plassere fascismen og – kanskje i enda mindre grad – nazismen på høyresiden, men når jeg har lest Gottfrieds bok, forstår jeg bedre hvorfor mange rettmessig vil plassere fascismen/nazismen på høyresiden, men ikke hvorfor mange ikke evner å se at det også finnes argumenter for plassering av denne eller disse ideologiene på venstresiden.
Interessant er det at Gottfried hevder fascismen har et fjernt slektskap med tradisjonell konservatisme, men er mindre ideologisk forbundet med nazismen. Assosiasjonen med nazismen kommer av alliansen mellom Mussolini og Hitler, sier Gottfried.
Jeg kunne ønske meg at boken hadde en litteraturliste, slik at leseren slipper å lete rundt omkring i noteapparat og i teksten forøvrig for å finne litteratur for videre studier. Jeg kjenner litt til Gottfried som en som er opptatt av riktig begrepsbruk, noe Fascism bekrefter. Det blir da litt ekstra skuffende at han refererer til Mussolini som statsoverhode, men ingen er ufeilbarlig.
Boken kunne hatt fordel av en avsluttende oppsummering med en tydeliggjøring av hva fascisme er, spesielt med tanke på at bokprosjektet var motivert av misbruket av begrepet.
Professor emeritus Paul Edward Gottfried har skrevet en interessant bok med mange referanser til tenkere relevante for tematikken. Boken er nyansert og balansert. Man kan svært lett få inntrykk av at forfatteren er redd for å trekke egne konklusjoner. Forfatteren er ihvertfall forsiktig med det. Boken bør nærmest være obligatorisk lesning for dem som i offentligheten har en mening om hva fascisme er, spesielt for dem som har en bastant mening om hvilken side av politikken fascisme hører hjemme på, høyre eller venstre.
Paul Gottfried og anmelderen/artikkelforfatteren har gjennom flere år utvekslet hyggelige kommentarer til hverandres artikler ved noen få anledninger. Gottfried irettesatte artikkelforfatteren da han hadde kalt Lex Gabrielsen (kjønnskvotering i almenaksjeselskapers styrer) for kjønnskommunisme. Boken finnes også som e-bok og lydbok.
Gottfried regnes som paleokonservativ, en alternativ retning på amerikansk høyreside som avviker fra medstrømskonservatisme. Han har skrevet en bok om retninger på høyresiden mens han selv tilhører høyresiden. Gottfried har tidligere hatt nær kontakt med det såkalte alt-right, men synes å ha brutt denne kontakten nå. Paleokonservatismen avviker på viktige punkter fra den redaksjonelle linje for Liberaleren.
