Hva er effektiv altruisme og hvordan kan blokkjedeteknologi bidra i denne bevegelsen? Jeg er ingen ekspert på dette området, men jeg har fulgt utviklingen til blokkjedeteknologi gjennom forskjellige forum og podcaster siden 2012 med økende interesse. Jeg har gjort meg opp noen tanker som jeg synes er interessante og som jeg ønsker å dele med flere. Jeg vil ikke her gå inn på hvordan blokkjedeteknologi fungerer, men se på hvordan det kan brukes til veldedige formål.
Effektiv altruisme (EA) handler, som ordlyden tilsier, om altruisme utøvd på en mest mulig effektiv måte. I stedet for å kun gjøre det som føles godt, gir en effektiv altruist støtte til de sakene og organisasjonene som har et empirisk grunnlag for å kunne ha stor innvirkning på mennesker, så vel som dyrs, livskvalitet og helse. Mangfoldet av foretak innen EA varierer over et stort spekter. To eksempler som representerer mangfoldet er Against Malaria Foundation som jobber med å beskytte mennesker mot malaria, og Long-Term Future– fond som eksempelvis gir støtte til forskning på eksistensielle trusler slik som klimaendringer, kunstig intelligens (AI) eller pandemier, og støtte til analyser av politiske vedtak.
Effektiviteten til slike veldedige organisasjoner har for eksempel blitt rangert av Givewell. Kost-nytte analyser av organisasjoners effektivitet og organisasjonens merittliste tas med i Givewell sin helhetlige vurdering. Ifølge dem kan eksempelvis en krølla femtilapp donert til Against Malaria Foundation kjøpe to myggnett som i sin tur kan redde to barneliv. Sammenligning med normal og moralsk aritmetikk tilsier at dette er effektivt.
Like lett er det ikke å vurdere effekten av forskning på langtidsperspektiv slik det gjøres i Long-term Future- fond, men til gjengjeld er oppsiden av forskningen enormt mye større enn nedsiden. Det vi opplever i den pågående koronapandemien er kun en smakebit på en global krise som har vært varslet om i lang tid fra flere forskningsmiljøer.
Effective altruism — efforts that actually help people rather than making you feel good or helping you show off — is one of the great new ideas of the 21st century
– Steven Pinker, forfatter og kognitiv psykolog
En annen minst like god idé fra dette århundre er blokkjedeteknologien som gjorde sitt inntog i 2009 med kryptovalutaen Bitcoin i kjølvannet av finanskrisen. Andre kryptovalutaer slik som Ethereum (Ether) og Litecoin fikk under siste bullrun i 2017 en del medieoppmerksomhet på grunn av sin ekstreme vekst i verdi, mens Monero har en ikke kunnet lese om i etablerte medier før i 2019 i forbindelse med forsvinningssaken til Anne-Elisabeth Hagen. Blokkjedeteknologi er dog mye mer enn en spekulativ kryptovaluta og betalingsmiddel for kriminelle.
Den første og mest opplagte bruken av blokkjedeteknologi er kryptovaluta som middel for overføring av verdier. Fordelene med verdioverføring ved bruk av kryptovaluta fremfor eksempelvis PayPal, bankoverføring og lignende er mange. Noen punkter som kan trekkes frem er at de kan skje fritt for sensur og raskere og billigere. I denne sammenhengen er ikke disse momentene viktigst. Det revolusjonerende med blokkjedeteknologi og kryptovaluta er hvem som kan få tilgang til finansielle tjenester.
Verdensbanken estimerer i en rapport fra 2017 at det fortsatt er 1.7 milliarder mennesker som mangler tilgang på grunnleggende finansielle tjenester. De mest utsatte stedene inkluderer 80% av Afrika sør for Sahara, 67% av de voksne i Midtøsten og 65% av Latin Amerikas befolkning. Det er flere årsaker til dette, hvorav manglende infrastruktur i distriktene, krav til minsteinnskudd og krav om å fremvise gyldig ID er de største hindrene i dag. Dette holder store deler av verdens befolkning utenfor både den lokale og den globale økonomien. Entreprenører får ikke starte opp bedrifter på grunn av manglende kreditt, og kjøpere og selgere blir begrenset til lokale markeder med kontant betaling.
Heldigvis ser vi en håpefull utvikling i statistikk når vi ser på økningen i antall smarttelefoner og internettilgang i utviklingsland, og da spesielt blant de unge. Av de 1.7 milliardene som ikke har tilgang til bank, eier allikevel 2 av 3 smarttelefon med internettilgang. Mange flere vil i fremtiden også få tilgang til internett takket være eksempelvis SpaceX sitt Starlink prosjekt eller Amazons Project Kuiper som plasserer satellitter slik at de dekker ellers utilgjengelige områder med bredbåndstilgang.
Når stadig flere får tilgang til internett, vil blokkjedeteknologi kunne gjøre det tradisjonelle banker enten ikke kan eller tør å gjøre av økonomiske hensyn – å gi fattige og papirløse mennesker banktjenester. Alle som eier en telefon med nettilgang kan opprette digitale lommebøker som både er sikre og billige i drift. Når man har opprettet en lommebok vil mennesker som sårt trenger hjelp kunne motta økonomisk støtte direkte fra givere verden over. I dag kan dette gjøres blant annet via GiveDirectly som er på topplisten til Givewell, men det er naturlig å tenke seg en utvidelse av slike prosjekter til å omfatte mer direkte og effektiv støtte av veldedige organisasjoner.
Andre vil kunne starte å kjøpe og selge varer for kryptovaluta. Kryptovalutaen en eksempelvis tjener som kaffebonde i Colombia, eller som gateselger i Etiopia, kan så brukes som sikkerhet i desentraliserte lån som vil gjøre det mulig å utvikle businessen sin eller til å forbedre ens egen og familiens levekår.
Blokkjedeteknologi vil altså kunne bli en stor bidragsyter til å løfte mennesker ut av fattigdom og elendighet. Mennesker vil kunne motta livsnødvendig økonomisk hjelp, mens andre vil kunne bli sin egen lykkes smed.
