Johann Friedrich Struensee gjennomførte en revolusjon i Danmark-Norge. Fra toppen av det dansk-norske eneveldet. Han ble henrettet 28.april 1772, for majestetsfornærmelse.
I frie valg kan hvem som helst oppnå posisjoner i samfunnet. Deres motiver for å søke makt mistenkeliggjøres. I motsetning til de folkevalgte står de kongelige. De er hevet over politikken, og har en ren symbolsk rolle. Ofte blir de idealisert som forbilder. De skal jo ikke ha meninger, og dermed er det ikke noen fare for at de skal provosere oss eller at vi risikerer å bli uenige med dem.
I boken Døden på Reeperbahn og andre skandaler i nordiske kongehus av historikeren Øystein Sørensen (Metope 1987) kan vi lese om konger i Sverige og Danmark (og dermed Norge) som ikke helt levet opp til glansbildet av konger slik ukeblader fremstiller dem. Da jeg leste denne boken fikk jeg øynene opp for at monarki og arverett ikke er noen garanti for opplyst styre og lykkelige undersåtter. Historien om den gale Christian VII av Danmark-Norge og hans livlege var bare en av de fascinerende historiene i boken.
Når du er kongens lege og dronningens elsker i et kongelig enevelde og gjennomfører over 2000 endringer i løpet av snaue 18 måneder, skal du være veldig smart, ha bygget allianser eller ha flaks for å lykkes. For Struensee endte det ille. Om morgenen den 28.april 1772 møtte over 30 000 mennesker opp for å bivåne at Struensee bli henrettet. Forbrytelsen han var dømt for var ikke å ta kongens plass på toppen av eneveldets maktpyramide. Kongeloven av 1660 hadde ingen mekanismer for slike situasjoner. Derfor ble han dømt for å ha krenket kongen ved å være dronning Caroline Mathildes elsker. Straffen ble også derefter; først ble høyre hånd hugget av, så ble han halshugget, og efterpå ble kroppen lagt «på steile og hjul». Hans medsammensvorne Enevold Brandt fikk samme skjebne, dømt for majestetsfornærmelse.
Struensee gjennomførte en rekke reformer, i svært høyt tempo. Mange var liberale, nesten 20 år før den franske revolusjon. Kriminalitetspolitikken ble endevendt; dødsstraff ble avskaffet og tortur ble forbudt. Skolevesenet ble forbedret, og det samme med fattigvesenet. Også statsadministrasjonen og forsvaret ble reformert, for å spare penger. Statlig planøkonomi (merkantilisme) ble avskaffet, og handel ble liberalisert. Det mest ytterliggående var kanskje at trykkefriheten ble fullstendig. Det skulle hverken være forhåndssensur eller straff for ærekrenkelser. Gjennom denne reformen ble hans forhold til dronningen kjent for almenheten. Gjennom sparepolitikken, reformene og forholdet til dronningen skaffet han seg mange fiender i samfunnet. Dermed ble han arrestert, dømt og henrettet. Dronningen ble landsforvist og døde i 1775.
Selv om et reaksjonært styre overtok efter Struense ble noen av hans reformer avskaffet, men ikke alle. Da kronprins Frederik overtok styret i 1784 ble reformene gjenopptatt, i annet tempo og annen form. Øystein Sørensen har i artikkelen Liberalismens historie i Norge – noen hovedlinjer i tidsskriftet Ideer om frihet valgt å starte med nettopp Struensee.
Efter landsforvisningen så Caroline Mathilde aldri sine to barn igjen; sønnen Frederik VI ble dansk konge i 1808 selv om han i realiteten hadde styrt siden 1784, og ble den som gjennom Kieltraktaten avstod Norge til Sverige. Datteren Louise Augusta ble av samtiden (og eftertiden) ansett for å være datter av Struensee og dronningen. Hennes datter Caroline Amalie ble gift med den for nordmenn ikke ukjente Christian Frederik. Bryllupet stod i 1815, altså efter at han var tilbake som Danmarks kronprins efter sommeren som norsk konge i 1814. De fikk ingen barn sammen. Christian Fredriks far arveprins Frederik (halvbror av Christian VII) var for øvrig den som sammen med moren Juliane fikk avsatt Struensee i 1772. Og det ble Christian Frederiks sønn Frederik VII som i året efter farens død avskaffet eneveldet og gav Danmark en mer liberal grunnlov.
Danmark-Norge var ikke det eneste landet der det ble gjennomført reformer fra toppen. I 1771 ble Gustav III konge av Sverige. Året efter startet han sine reformer; trykkefrihet, avskaffelse av tortur og kamp mot korrupsjon i statsforvaltningen. På grunn av krigen mot Russland, ble han upopulær, og ble drept ved et attentat under et maskeball i Stockholm i 1793. Og hvem var Gustav IIIs ektefelle? Jo, Sofia Magdalena, søster av Danmarks gale kong Christian VII..
Struensees liv og skjebne er satt under lupen også i vår tid. Nylig avdøde Per Olov Enquist utgav i 1999 boken Livlegens besøk. I 2012 kom filmen En kongelig affære, med Mads Mikkelsen i rollen som Struensee.
Dagens kongelige kan neppe måle seg med sine forgjengere fra gamle dager i skandaler, men Mette Marits inntreden i det norske kongehuset gjorde uttrykket utagerende festing til folkeeie og motiverte en nyutgivelse av boken, nå med tittelen Helt konge – utagerende umoral i de nordiske kongehus (Kagge, 2003).
Det er 250 år siden Struensee begynte sitt reformarbeid. Uansett om man kan beundre reformene og dristigheten, er det åpenbart at man bør ha et mandat som folkevalgt når man skal styre et land.
Struensess dødsdag 28.april er en dag alle liberale kan reflektere over Struensees skjebne, og hvilke motkrefter man risikerer å møte.
