Koronaviruset har åpenbart skapt problemer for samfunnet. Folk smittes og dør. Arbeidstagere permitteres. Skolene stenges. Verdiskapningen går ned. Og frykten for seg og sines ve og vel er merkbar. På sikt er det derimot sider som er positive ved at den økonomiske krisesituasjonen har oppstått – tro det eller ei.
Noen av oss har sikkert hatt slekt som vokste opp på 20 og 30-tallet. Mine oldeforeldre gjorde nettopp dette. De hang teposene opp til tørk for annengangs bruk til de havnet på sykehjem, kjøpte konsekvent ting på tilbud, kastet ikke mat som om den var gratis, og brukte sjeldent penger på restaurantmat eller kaffebar.
Det virket helt innlysende at å ha det trangt økonomisk gjorde dem bevisst på at penger ikke var noe en kunne ta for gitt. Å bruke penger fordi en hadde penger, var aldri noe tema. De pengene skulle brukes godt. Velbrukte klær var gode klær.
Nå som mange er permittert og flere opplever trangere tider, kanskje det å spare blir et luksusgode for flere. Om dette blir en vane å tenke smartere gjennom egen pengebruk, så har samfunnet blitt vesentlig bedre. Det vil si at de som vil ha folks penger, er nødt til å sørge for at gjenytelsen har en større, og muligens mer varig, verdi.
Samfunnet går ikke til grunne om mennesker for en midlertidig periode klipper håret sitt selv, eller lapper buksene framfor å kjøpe nye. Markedet tilpasser seg til nye tider og nye vaner, hvor de blir nødt til å lokke med bedre produkter og tjenester for å ha livets rett.
Næringslivet kommer også til å lære mye av dagens situasjon. Mange sliter fordi de ikke har tatt forholdsregler for mulig inntektssvikt. Vi har imidlertid nå fått mer kunnskap om hva som skal til for å kunne ta høyde for slike tilfeller. Forhåpentligvis ser vi flere bedriftseiere sette opp en BSU-konto snarlig.
Så får en håpe at ikke de private aktørene er så kyniske at de sender regningen til skattebetalerne også neste gang på grunn av at de nå ser at det offentlige redder dem akkurat denne gangen. Her burde regjeringen være tydelig på at dette er en engangsaksjon, og at de forventer at bedrifter tar lære av sine egne feil.
Jeg håper selv i hvert fall på å returnere tilbake til sparingsøkonomien.
