Nei til loven om masseovervåkning!

Regjeringen la onsdag frem den nye loven for E-tjenesten. Det har ført til protest. Og det er ikke uten god grunn.

Forslaget går ut på å la Etterretningstjenesten fange opp og lagre metadata. Metadata er blant annet avsender og mottaker for kommunikasjon, tidspunkt og sted. Loven gir adgang til masseovervåking- og lagring av nettrafikk ut av Norge, og dermed i praksis det meste av nettbruken.

Gitt hvordan Internett er bygd opp er det så godt som ingen tjenester man kan benytte som ikke omfattes av denne loven. Det er omtrent bare nettbanken som ligger i Norge fortsatt. E-tjenesten får anledning til å lagre denne såkalte metadataen i 18 måneder. Men søk i disse dataene må innom domstolen. Informasjonen om norske borgere skal «sorteres bort», men hva det innebærer er noe vagt.

Dette lovforslaget er i praksis samme modellen som lå til grunn for EUs datalagringsdirektiv. Et direktiv EU domstolen fant å være for inngripende i privatlivet. EU domstolen kom til dette etter at Norges regjering hadde lagt den fram for stortinget. Lignende forslag har blitt kritisert av både PST, Datatilsynet og Riksadvokaten, og har blitt stemt ned av Stortinget tidligere.

Flere har påpekt at det også kan fremstå rimelig sleipt av regjeringen å ta denne saken nå i disse korona-tider, når man gjerne har ekstra tillit til myndighetene og når oppmerksomheten og nyhetsbildet er fylt opp av annet. Men selv om saken for mange muligens har gått hus forbi, har andre vært klare på at dette ikke er greit. Men de er få, og saken har ikke vært noen prioritet i den offentlige debatten.

Av partier er det bare Venstre, Liberalistene og Piratpartiet som har gått mot forslaget. Venstre velger å ta dissens. Av ungdomspartiene som har gått mot lovforslaget finner vi Unge Venstre, Fremskrittspartiets Ungdom og Liberalistisk Ungdom. Med andre ord de mest liberale organisasjonene. Debatten har vært urovekkende rolig. Ingen på venstresiden har gitt inntrykk for at dette er en kamp de kommer til å ta.

(Artikkelen fortsetter etter bildene)

Til nå ser saken mørk ut. Det kan virke til at loven går gjennom. Stillheten tilsier ingenting godt, og trolig trenger vi at en eller flere av de store partiene tar et standpunkt mot forslaget. Mitt håp ligger i at FrP lytter til ungdommen sin og kommer seg på banen med motstand. De hadde tross alt nylig en stortingsrepresentant ute i media som advarte mot appen Smittestopp. Viktigheten av å ikke stille seg i rekken av land som overvåker sin befolkning ble presisert.

Det er en vedvarende kamp om personvern her i landet, og store krefter ønsker stadig sterkere midler til det de anser som nødvendig rettsikkerhet. Høyre, med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i spissen, er fast bestemt på at dette er et nødvendig verktøy mot digitale trusler. Loven fra 1998 gjør oss sårbare for spionasje, sabotasje og illegitim påvirkning i det digitale rom, sier han. Hackere kan angripe kritisk infrastruktur og andre grunnleggende samfunnsfunksjoner.

Men dette er å gå til nye høyder. Dette er masseovervåkning over fredelige mennesker. Og vil virkelig denne loven føre til flere domfellelser, større statssikkerhet og mindre kriminalitet? Jeg har mine tvil. Ingenting tyder på det fra USA som har hatt denne muligheten ovenfor utenlandske statsborgere i mange år. Jeg tror snarere lagring av massedata utsetter oss ytterligere, med så mye informasjon samlet på ett sted. Det er en gullgruve for de som vil oss vondt.

Dessuten bryter dette med prinsippet om uskyldig til motsatt er bevist. Først får man sin data lagret, og deretter må myndighetene spørre om lov til å se på den. Tankegangen staten her har, der den anser alle som en potensiell trussel som må stoppes, før man i det hele tatt har gjort noe galt, er noe som bør gi grøssninger over enhvers rygg.

Befolkningen må si klart og tydelig nei til regjeringens forslag til ny E-lov! Vi ønsker ikke USA-lignende tilstander i Norge. Å masseovervåke er autoritært og undertrykkende. Det kuer folkets trygghet og tillit til deres rett til fri ytring – det hemmer åndsfriheten.

Avslutningsvis vil jeg runde av med et sitat fra en som har ofret mye for folkets frihet til privatliv:

The freedom of a country can only be measured by its respect for the rights of its citizens, and it’s my conviction that these rights are in fact limitations of state power that define exactly where and when a government may not infringe into that domain of personal or individual freedoms that during the American Revolution was called “liberty” and during the Internet Revolution is called “privacy.”

Edward Snowden

Obs: Noen timer etter at innlegget ble publisert kom det frem at Fremskrittspartiet og Senterpartiet har gitt inntrykk for å stemme for forslaget, og at Rødt og Sosialistisk Venstreparti stemmer mot.