I går ble Helsemyndighetenes Smittestopp-applikasjon tilgjengelig for nedlastning på både Google Play og App Store. Appen fungerer enkelt forklart, ifølge Helsenorge.no, ved at den sporer og lagrer data over hvor du har vært. Dersom du har vært med noen som har blitt registrert smittet, får de du har vært med en varsel med når og hvor. Slik er myndighetenes plan for å redusere antall koronasmittede.
Appen er derimot frivillig å bruke og laste ned, i hvert fall enn så lenge. I og med at den er det, så er de eventuelle fordelene og ulempene hensyn den enkelte person er nødt til å ta en avgjørelse på hvordan de selv vil vurdere. Noen kommer dermed ikke til å benytte seg av appen.
Jeg er en av dem. Det er noe som sikkert er litt uglesett av mange mennesker. De tror kanskje jeg ikke vil hjelpe. Kanskje tror du det selv? Å forstå sine medmennesker og nyansene for begrunnelsene ulike mennesker velger, er imidlertid viktig i livet. Det bygger ned om en farlig vi “oss mot dem”-tankegang. Derfor er det viktig å få en forståelse for og skjønne hvorfor jeg og andre velger å ta et annet valg enn dem selv.
Personvernsargumentet har blitt lagt fram. Det er viktig å ivareta vår anonymitet ved å ikke la seg overvåke. Selv tar jeg ikke tar det helt ut. Det er et hensyn, som alle andre hensyn, og da selvsagt et hensyn som bør veies opp mot andre hensyn. Dette er en beinhard kost/nytte-analyse for meg, og dersom jeg potensielt kan redde liv, er jeg med på å la meg spore.
Smittevern er kjempeviktig, og jeg hjelper gjerne til på andre måter enn på dette viset. For eksempel kan jeg stille opp som frivillig til å ta feberen til folk. Jeg kommer heller ikke til å nekte noen til å ta feberen min når de vil. La meg også være først i køen til å bli vaksinert, eller la meg være prøvekanin for en eventuell testvaksine. For jeg vil jo hjelpe!
En av mine og flere andre sine innsigelser mot appen, er at den ikke har åpen kildekode, som det står på FHI.nos nettside. Det betyr at vi ikke kan se hvordan systemet er laget, eller kodet om du vil. Vi får ikke se innholdet. Det er, om ikke annet, grunn til å være mistenksom, eller i hvert fall litt mer på vakt over hva vi blir servert – uten at jeg skal spekulere noe videre utover det.
Argumentet mot å ha åpen kildekode, er at av sikkerhetsmessige hensyn. Dette virker imidlertid rart. Android har blitt sikrere enn iOS de siste årene nettopp på grunn av åpen kilde. Systemer blir nemlig betydelig mer sikre, desto flere mennesker som får hjelpe til med å lage og gardere dem mot innbrudd/hacking, nettopp fordi man har flere til å forbedre og perfeksjonere det. Samtidig får man flere til å utnytte systemet, men disse er vanligvis i mindretall, især gjelder jo det denne situasjonen vi er i nå.
Dessuten har ikke myndighetene vært klare nok på hvem som har tilgang til den sentrale databasen, eller hvorfor man overhodet behøver å lagre dataene sentralt (begrunnelsen gitt er at de vil analysere bevegelsesmønstrene våre i ettertid, men da bør det ha vært et alternativ om å ikke bidra til dette, siden dette ikke er en del av dugnaden om å redusere smitte), og attpåtil ukryptert. Videre hvorfor vi kun får lov til å slette dataen vår lokalt på mobilen, og ikke utenom. Dette er et varsko for meg.
Det er i det hele tatt rart at appen trenger å vite noe personlig om deg. Dette er unødvendig lagring av informasjon. Ingen faktisk identifikasjon egentlig behøves. Kunne det ikke holdt med å lage en profil der du trykket inn om du hadde fått covid-19 eller ikke? Den kunne vært helt anonym på den måten. Skal vi ha tillit til myndighete, bør de ha tillit til oss. Tillit går begge veier. Således hadde man i samme slengen sunket det vi hadde trengt å innfinne oss med for å ta i bruk appen, og flere ville vært tilbøyelig for å bruke den.
Appen har også fått kritikk av Advokatforeningen. Den ene kritikken gikk ut på at advokatene ikke skal bli sporet fordi det avslører klientforholdene deres. Dog har appen en funksjon som lar en skru den av midlertidig, så denne kritikken faller denne på det. Den andre kritikken gikk ut på at appen setter en presedens for ytterligere overvåkning. En ny standard for overvåkning som kommer til å gjelde inn i framtida.
“[Personvernekspert og Lund & Co-partner Jon Wessel-Aas] mener at det kan være fare for det jurister kaller formålsutglidning; at opplysningene appen samler inn vil kunne brukes til andre formål enn planlagt, og viser til en kjennelse i en farskapsak Høyesterett i fjor, med dissens 2-1, den såkalte DNA-kjennelsen.”
Advokatbladet.no
I framtida blir vi muligens introdusert for det samme konseptet, men mer som et forebyggende tiltak, som har gode sjanser for å bli til en permanent løsning. Begrunnelsen blir kanskje da at man bør ha en app installert og aktiv til enhver tid, siden man aldri vet når neste utbrudd kommer. Det er en skummel redning å gå i, og denne appen bidrar til den retningen ved å øke terskelen til overvåkning i befolkningen.
Akkurat nå maler analogien om en frosk i en kjele et fint bilde. Hvis du hiver en frosk i en kjele med kokende vann, og sakte skrur opp varmen, merker den ikke at den blir kokt i vannet. Slik går i alle fall myten på folkemunne.
Et ypperlig eksempel på det, fra skattepolitikken, er innføringen av merverdiavgiften (tidligere kalt merverdiomsetningsavgift). Da den ble innført på 1 % den 1. juli 1935, skulle den være en midlertidig omsetningsavgift til kriseformål.
Myndighetene har derimot svart belte i å finne på “gode” unnskyldninger til å alltid ekspandere. Satsene ble i første halvdel av 1940 økt, først til 2 % og så til 3 %. Så til 6,25 % i 1947. I 1951 økte den til 10 %. Deretter til 12 % i 1964, i dag er den over dobbel så høy, 25 %. Avgiften ble stadig større, og slett ikke borte.
Poenget her er at aktører i staten bruker kriser til å sette i gang nye ting, og så blir ikke de tingene opphevet når krisen er over. Jeg er skeptisk til å ta i bruk noe som man så lett kan bruke til å overskride sine maktbegrensninger. Overvåkningsskandaler har vi nok av.
I tillegg er det et siste praktisk argument mot å bruke appen, og det går på dets effekt. Det er ikke klart hvorvidt appen faktisk er fungerende til å forhindre smitte. Vi vet at en uviss andel koronasmittede er asymptomatiske. Og vi vet at en uviss andel koronasmitte skjer over overflater, ikke personlig kontakt. Disse blir ikke appen å fange opp.
Samtidig blir den å registrere masse falske positive med folk som er fysisk avsperret men i nærheten av hverandre, for eksempel på hver sin side av en glassrute. Appen gir dermed ikke et korrekt tall på hvem som faktisk er koronasmittet.
Min egen vurdering er altså at jeg hjelper gjerne til, men ikke på denne måten, med en overvåkningsapplikasjon. Sorry. Og jeg håper innderlig at andre som har tatt et annet valg enn meg klarer å vise empati og toleranse for det valget jeg har tatt. For det er mitt valg, tross alt.
Det er for øvrig overhodet ikke slik at min avgjørelse er universell: Jeg er i en privilegert posisjon fordi jeg er frisk og ung, og dessuten klarer å holde meg til kun å dra til og fra butikken, uten bruk av kollektiv transport til og med. I tillegg til at jeg selvsagt bruker hansker og ellers viser ekstrem forsiktighet hvor enn jeg går, for å unngå enhver form for unødvendig smitterisiko. Måten jeg har strukturert livet mitt på reduserer de utenomstående smittekildene for meg, og jeg for dem, ganske dramatisk.
For andre utgjør situasjonen vi er i nå en større risiko, enten for dem selv direkte eller indirekte for andre. De bør få lov til å ta den avgjørelsen som er best for dem og sine. Individer har forskjellige behov, og mennesker fortjener å ta ulike valg i livet. Frivillighetsprinsippet tror og håper jeg de fleste er enige med meg i, når det gjelder denne saken. Det er jeg glad for.
Men: Om myndighetene hadde frigitt kildekoden, skulle jeg ha lastet ned appen. Det er kravet mitt, verken mer eller mindre. Inntil de gjør det, får de ikke noe nedlastning fra meg. Igjen, sorry. Slik er det bare.
