Det å lære unge mennesker det de trenger for å bli dannede, fungerende mennesker, er svært viktig. Med tanke på hvor lite unge mennesker lærer i skolen, skal man ikke være redde for å tenke annerledes.
Det merkelige er at selv mennesker som generelt mener at privat er bedre enn offentlig og konkurranse bedre enn monopol, tviholder på dagens offentlige skolemodell.
Avskaff læreplanene
Læreplanene er det som alle norske barn og ungdom skal lære fra de begynner i skolen og til de er ferdige med videregående. De første 10 årene er felles. Det ble vedtatt nye læreplaner i fjor, etter en omfattende prosess. Det var selvsagt stor kamp om innholdet i de nye læreplanene, og resultatet er et kompromiss. Alle involverte var imidlertid helt enig om én ting. De ønsket felles læreplaner.
Sagt på en annen måte. Alle var enige i at alle unge mennesker bør lære det samme. De samme fagene og like mange timer i alle fagene.
Dette er vanvittig. Selv om det selvsagt er rom for tilpasninger og ulikt fokus fra skole til skole og fra lærer til lærer. De er jo ikke helt idioter heller. Grunntanken er imidlertid – for å overføre den til oss på andre områder – at vi skal alle lese de samme bøkene, på samme tidspunkt i livet vårt. Se de samme filmene. Drive med like mange timer med nøyaktig samme trening. Spise den samme maten, og selvsagt den som som man har kompromisset om. På julaften blir det ribbe på alle, for det er jo det flest ønsker.
Det er imidlertid dette man utsetter barn og ungdom for. Alle får 10 år med slik ensretting. 1201 timer med matematikk, enten man liker det eller ikke. 368 timer med musikk og 701 med Kroppsøving.
– Så du er interessert i Kunst og håndverk, Lille Per? 623 timer er alt du får. Uansett!
– Så du hater Kunst og håndverk, Lille Pål? Du må ha 623 timer. Uansett.
Disse unge menneskene skal sitte inne dag ut og dag inn. År etter år. For å lære det samme. Jeg har av og til lyst til å lage en «underholdningspakke» og utsette voksne mennesker for det samme i en uke eller to. Liberale mennesker gjør imidlertid ikke slikt.
Hva er alternativet? Det er usikkert. Et mangfold av alternativer. Innenfor dagens offentlige system, blir det nok mye av det samme. Vi trenger derfor flere endringer.
Privatiser skolene
Hvorfor velge et offentlig monopol når man kan velge privat konkurranse? Et konservativt system bestående av gjenbruk av gårsdagens løsninger istedenfor et radikalt system på jakt etter nye muligheter.
Jeg tar det nesten for gitt at offentlig skole vil fortsette i det samme sporet, selv uten sentrale læreplaner. En lærer her og en lærer der vil nok eksperimentere litt, og en vågal rektor vil nok ta en sjanse i ny og ne. De fleste vil nok imidlertid fortsette stort sett som før. Det vil nok også en god del etablerte lærere i private skoler. Mennesker er mennesker, uavhengig av om de jobber i det offentlige eller det private.
En fordel med private løsninger er at de er flinkere på endring og forbedring. De lærer av sine feil. En privat bedrift med dårlige resultater går konkurs. En offentlig skole med dårlige resultater får mer offentlig støtte.
Fordelene med privat versus offentlig er store og gjelder nok på samme måte når det gjelder skole som alt annet. Det er faktisk enda viktigere når det gjelder noe så grunnleggende som utdannelse. Det vil skapes en rekke nisjeskoler som er tilpasset ulike elever. Vi kan nok forvente skoler i Oslo med fordypning i realfag eller kunst. Samt mange andre løsninger.
La foreldrene betale
Skolen er gjennomsyret av det såkalte «gratisprinsippet». Det betyr selvsagt ikke at skolen er gratis. Lærere skal jo ha lønn. Skolelokaler koster. Kvalitet koster. Det som menes er at brukerne og deres foreldre ikke skal betale noe for skolen.
Vi snakker da selvsagt om at de ikke skal betale med penger. Det er utrolig hvor mye tid man betaler med i skolen. 10 år. På dagtid. Pluss lekser om kvelden. Time etter time.
Det skal imidlertid ikke koste noe å gå på skolen. Dette prinsippet gjelder på to ulike måter. Det ene er at offentlig skole ikke skal ta betalt for aktiviteter i skolens regi. Dette hindrer for eksempel i mange tilfeller skoleturer. For eksempel sliter Hvite Busser med dette. Å ta en femtilapp for en felles kinotur er ikke lov. Nå trikser og mikser riktignok engasjerte lærere og tilhørende skoler litt for å få til noe likevel. Gratisprinsippet tvinger dessverre mange klasser til å holde seg innenfor klasserommets fire vegger.
Vi lever altså i en verden der man lærer unge mennesker at det er galt å bruke noen hundrelapper eller tusenlapper på viktig kunnskap, mens man kan bruke firesifrede og femsifrede beløp på vesker, kjoler og jakker. Det er et intellektuelt forfall.
Dernest er skolen såkalt «gratis» på nok en måte. Hvis man ser bort fra supplementet til den offentlige betalingen, så har man en betydelig større kostnad. Penger til skoleturer er jo bare dråper i havet sammenlignet med det skolen koster. Vi snakker her om store beløp.
Det er svært problematisk med dyre ting som andre betaler. Man ser faktisk ikke kostnaden og stiller ikke krav. Nå i disse dager er det tydeligere enn noensinne at en viktig del av skolens funksjon er oppbevaring mens foreldre er på jobb. I 2016 kostet en plass i grunnskolen 112 tusen kroner. Det er dyrt barnepass. Det er mye penger brukt på en 15-åring som hater skolen og ikke lærer noe.
Ville du akseptert å betale så mye av dine egne penger uten å stille krav til resultatene? Selvsagt ikke. Men det er det som skjer i skolen. Lærerorganisasjonene representerer lærerne og deres interesser. Det er behagelig med få elever i klassen, så det prioriteres. Det er dårlig for lærerne med konkurranse om jobbene, så det er forbudt å ansette noen fast uten «godkjent utdannelse», uavhengig av om det er en superlærer.
Når andre betaler, får man rett og slett incentivskjevheter som gir en dårligere skole. Det er bra å betale for viktige ting. Man får da det man ønsker og er opptatt av både kvalitet og pris. Norsk skole er dyr og dårlig. Statskassen er jo full av andre folks penger.
Det du ikke ser
Skolen har vært drevet omtrent på samme måten i langt over hundre år. I Norge. I andre land. Av det offentlige. Den største endringen er at man har gått fra grønn til hvit tavle og at de fleste lærere klarer å vise et bilde eller en filmsnutt uten store tekniske problemer.
Samtidig har verden gjennomgått revolusjon etter revolusjon når det gjelder hvordan ulike ting drives. Media. Dagligvarer. Transport. Kommunikasjon. Hva kunne ha skjedd i skolen? Det aner vi ikke. Vi aner heller ikke hva som vil skje med en privat, brukerbetalt skole uten felles læreplaner. Vi vet imidlertid at det vil bli noe nytt. Et stort mangfold. Uante muligheter.
Vi ser litt tendenser til nye løsninger nå, når man er tvunget til det gjennom hjemmeskole. Vi har bare skrapet på overflaten av uendelige muligheter. Vi må slutte å være redd for endringer i skolen. Barna fortjener noe bedre enn det de har i dag.
