I dag blir man belønnet med et skattefradrag for økonomiske bidrag til frivillige organisasjoner. Utvalget av muligheter til å få fradrag, er svært begrenset. Disse kan med fordel utvides slik at vi i større grad får styre på hvilken måte vi har lyst å bidra til samfunnet på. I disse koronatider er en slik mulighet en enkel oppskrift på å konvertere bidrag til medisinsk forskning over til skattefradrag.
Hensikten med lignende forskningsprosjekt som Folding@Home, er å hjelpe forskere med å simulere såkalt bretting av proteiner. Proteiner er store molekyler, som kan utføre mange funksjoner avhengig av hvordan de orienterer seg i rommet. Ett bestemt proteinmolekyl kan opptre i et ekstremt stort antall varianter, avhengig av hvilken funksjon som behøves.
Prosessen hvor proteinet orienterer seg til den ønskede formen kalles på norsk for bretting. Av og til skjer det en feil i denne brettingen, og slik feilbretting kan gi utslag i en rekke ulike sykdommer. For å kunne løse disse medisinske problemene, er det nyttig å vite mest mulig om hvordan proteinene bretter seg.
Siden proteinene er store molekyler og foldingen i seg selv er relativt treg, kreves det enorme mengder datakraft for å beregne dette nøyaktig. Ved å fordele beregningene på mange datamaskiner, blir summen av all regnekraften nok til at det går raskere å samle opp dataene som forskere klarer å bruke til å kurerere sykdommer forårsaket av feilbrettingen.
Denne fordelingen er det som foregår via Folding@Home-prosjektet. Hvert stykke arbeid blir en liten brikke i et større puslespill som kanskje kan løse noen av de problemene vi ikke har greid å løse til nå innen medisinen.
Prosjektet har fått vind i seilene etter at de har startet kalkulering spesifikt relatert til utbruddet av koronaviruset. Her har flere hoppet på den siste tiden, til det punktet hvor serverne har knelt og prosjektet knapt greid å øke serverkapasiteten raskt nok. Dette viser at viljen til å bidra på denne måten, er stor. Både i Norge og i andre land. I medisinen er tiden derimot viktig. Om man med enkle grep skal gjøre det enda gunstigere å delta på slike prosjekter gjennom å donere datakraft, er det ikke til samfunnets beste om disse grepene innføres?
Skattefradrag har vist seg å være et effektivt grep for å øke giverglede. Dette merkes direkte på lommeboken for de som bidrar, men indikerer også en form for takknemlighet for at man bidrar. Spørsmålet blir da hvordan en skal klare å gjøre om brukerbidrag til kroner og øre i fradrag.
For Folding@Home eksisterer det et poengsystem som er ment å reflektere hva den forskningsmessige verdien av brukerbidraget er. Jo bedre bidrag (både i mengde, men også i hvor raskt en utfører arbeidet), desto flere poeng. Dette føres det lett tilgjengelige oversikter over, så det er god gjennomsiktighet her.
En enkel modell hadde vært å ta poengene innenfor et tidsrom (månedlig, kvartalsvis eller årlig, hva nå enn som er mest hensiktsmessig), dele dette på en koeffisient, og få ut skattefradraget i kroner. Denne koeffisienten justeres så en sjelden gang etterhvert som det kommer kraftigere maskinvare. Dette er i bunn og grunn enkel matematikk og krever ikke noen større utredning.
I utgangspunktet kunne denne delingskoeffisienten i dag være 100 000 kroner. Dette hadde gitt et samlet skattefradrag på rundt en halv million kroner i året for det største laget i Norge, tilhørende tek.no/hardware.no. De har et jevnt brukerbidrag likt det vi har sett nå i mars måned. Dette kommer også til å dekke noe mer enn strømutgiftene forbundet med driften, i hvert fall på relativt ny og energieffektiv maskinvare.
