I disse dager foregår det spennende medisinsk innovasjon fra både sykehus, universiteter og teknologibedrifter. Koronaviruset har skapt en krise som drastisk endrer etterspørselen på varer, tjenester og tekniske løsninger, og gir dermed både offentlige og private samfunnsaktører muligheten til å vise styrke og understreke sin virksomhets samfunnsnytte.
Oslo Universtitetssykehus utvikler en metode som kan påvise koronaviruset flere år etter at man har hatt sykdommen og blitt immun. Ettertesten påviser antistoffer mot viruset som finnes i blodet hos eksponerte gjennom bruk av proteinbiter som er spesifikke til koronaviruset. Testen skal i første omgang gjøres tilgjengelig for helsepersonell, men det er ønskelig å kunne tilby testen gjennom fastlegen. Det finnes allerede en test som kan gjøres ved å avgi blodprøve, men testen som utvikles i Norge vil ha høy kapasitet til å analysere veldig mange blodprøver. Denne ettertesten kan også brukes til systematiske studier for å finne ut hvor stor andel av befolkningen som har gjennomgått infeksjon.
NTNU har valgt å forske på en testmetode som vil gjøre det mulig å teste flere pasienter mot viruset tidlig i smittefasen. Foreløpig har testing av smittede i Norge blitt bremset fordi det ikke har vært nok ekstraksjonskit som brukes til å isolere viruset og virusets arveanlegg, det som kalles RNA. Metoden til forskerne fra NTNU går ut på å isolere koronavirusets RNA effektivt på følgende måte: først tas det prøver fra nese og hals som deretter åpnes slik at et eventuelt koronavirus sitt arveanlegg blir tilgjengelig. Arveanlegget blir deretter isolert ved bruk av spesielle magnetiske kuler som tiltrekker seg og isolerer arveanlegget. Kulene fremstilles ved Institutt for kjemisk prosessteknologi som også ligger under NTNU i Trondheim.
Private selskap som nylig fikk muligheten til å vise hvordan teknolgi kan hjelpe oss gjennom en krise, er Lærdal Medical og Servi AS. Bedriftene skal produsere 1000 nødrespiratorer til norske sykehus, hvor disse vil fungere som et supplement til eksisterende respiratorer. Nyheten om at regjeringen har besluttet å kjøpe inn nødrespiratorene til norske sykehus, ble sterkt kritisert av Norsk sykepleierforbund ettersom maskinen så ut til å være en enkel mekanisk arm som trykket på en lærdalsbag. I følge Servi vil nødrespiratorene bli levert med basale innstillinger for volum, pustefrekvens, I:E (inspiratory:expiratory) forhold, FiO2 (oksygenmengde) og PEEP. Overtrykksventil og alarmer skal også sørge for trygghet for pasienten. Maskinen til Servi vil derfor være langt mer avansert enn en maskin som pumper en fast luftstrøm inn i munnen på pasienten.