Mens jeg var på vårens ferie fra Chapman Universitetet, endte jeg opp i koronakarantene i hjemmet mitt her i Tucson, Arizona, hvor jeg lever deler av året. Den fjerde COVID-19-diagnosen i Pima kommune, som har én million innbyggere, har blitt bekreftet mens jeg sitter her og skriver i mitt trygge tilfluktssted. Trafikken utenfor går som normalt. Butikkene er stappfulle av mennesker. Folk er opptatt av å finne det de trenger i tomme butikkhyller og kjøpe det de trenger fra hyller som ikke ennå er tomme.
Foto: Dstringer71 CC.BY.SA.
Amerikanerne selger verdipapir og kjøper toalettpapir, samtidig som Donald Trump anmoder oss om å holde to meters avstand fra hverandre og begrense forsamlinger til maksimum ti personer. Lokale butikker har kunngjort at gamlinger som meg vil få en time før vanlig åpningstid til å handle i de tomme butikkhyllene deres.
Det er en viktig økonomisk lærdom gjemt i dette hastverket med å bunkre opp vanlige forbruksvarer, spontant koordinert av allmenn frykt for manglende leveranser og tomme lagre.
Priser er rettesnoren i økonomien
Hvorfor har ingen av oss hatt en eneste bekymring over at det vi ønsker å kjøpe ikke skal være tilgjengelig på hylla i lokalbutikken når vi går dit? Vi tenker aldri på disse tingene fordi vi ikke har noe behov eller motivasjon for å tenke på dem. Vi opererer dypt inne i en verden av priser og tilgjengelige varer og tjenester, og vi tenker ikke over det i det hele tatt. Det er ikke noe sentralt kontor, person eller direktorat som har kontroll. Likevel er jorden omsluttet av et vidstrakt leverandørnettverk som er koordinert av mennesker som styres av priser for å forsikre seg om at den grønne teen, kulturmelken, tunfiskboksen og toalettpapir venter i stillhet på deg og er tilgjengelig når du bestemmer deg for å handle. Hver og en av oss har bare oppsyn med et lite fragment av dette hele, og det er mer enn nok.
Velkommen til det mirakelet vi kaller forbrukermarkedet. Det eneste som er påkrevd er at selgerne ikke utgir produktene sine for å være noe annet enn det de er, og at du må betale for det du kjøper. Resultatet er at prisene hele tiden tilpasser seg og endrer seg som et svar på nære og fjerne hendelser som får prisen på svinekjøtt til å falle og prisen på fjørfe til å gå opp. Da den amerikanske regjeringen trodde den kunne forbedre luftkvaliteten med på påbud om etanol i bensinen, la du ikke engang merke til at prisen på maistortilla gikk opp, både her og i Mexico.
Ikke alle i verden er velsignet med denne økonomiske friheten. De som lever i det den bekmørke nordkoreanske natten, et land som er rikt på kull og menneskelig potensiale, kan så vidt fø seg selv. Til kontrast lever de historiske, språklige og kulturelle søsknene i syd i godt opplyst overflod. En lignende historie har rammet venezuelanerne som bor det mest oljerike landet i verden. Regjeringen innførte priskontroll for å sikre at de fattigste kunne kjøpe mat billigere, og mange amerikanere lovpriset regjeringens barmhjertighet. Konsekvensen var varemangel og svarte markeder. Nå kan ikke Venezuela brødfø befolkningen sin.
I tråd med denne tankegangen har mange delstater innført populistiske forbud mot ågerpriser. Slike priskontroller, uansett hva man kaller dem, vil bare forsterke eksisterende varemangel når forbrukerne kjemper om å kjøpe alt de finner. Produsentene trenger hverken påbud eller hindringer for å finne alle tilgjengelige muligheter for å produsere mer. Produsentenes viktigste motiv for å velge sparing eller investering er å forhindre tap i nåværende produksjon, i tillegg til å bygge opp potensielt fremtidig forbruk.
Intet økonomisk fall
Det er ikke slik at alle markeder er skapt like. Når vi i laboratorieeksperimenter gjenskaper markeder for varer som ikke lett kan selges videre, ser vi at etterspørsel og tilbud møtes på det forventede likevektspunktet, dersom informasjonen om betingelsene i markedet er privat. Markedet som er den økonomiske motparten, markedet for ikke-varige forbruksvarer, er stabilt som fjellet. Disse markedene er store og utgjør 75 prosent av private produkter (brutto nasjonalprodukt minus offentlig forbruk).
Aktivamarkeder er en skarp kontrast til stabiliteten i markedet for ikke-varige forbruksvarer. I laboratorieeksperimenter hvor perfekt informasjon om grunnverdien er betingelsen, får vi alltid prisbobler. Videre viser eksperimentene at denne tendensen til å lage bobler nettopp er fordi, og bare fordi, disse gjenstandene kan selges videre. Disse studiene hjelper oss å forstå hvorfor all økonomisk ustabilitet i markedet kommer fra markedene for varige goder. Dette gjelder spesielt boliglånsmarkedene. Under den store resesjonen og den store depresjonen falt husprisene sammenlignet med huslånet. Det førte til at husholdninger endte opp med negativ egenkapital. Huseiere som bor i hus som er mindre verdt enn hva de skylder banken, føler seg ikke svært velstående. Eksperimentene hjalp oss til å forstå hvorfor verdipapirmarkeder er så ustabile, selv om de ikke er en av de fundamentale kildene til ustabilitet slik som fast eiendom er. Det er fordi verdipapirlånemarkedene er kortsiktige og innløselige. Investorenes balanseregnskap vil derfor hele tiden oppdateres mot markedet etterhvert som prisene går ned. Dermed bygges det ikke opp negativ egenkapital som legger en demper på de langsiktige forventningene.
Jeg mener at dagens økonomi eksisterer i uvisshet, ikke i fritt fall. Pandemien vil gå over. Offentlige helseinstitusjoner har vært forbilledlig med likefrem formidling av informasjon om hvordan sykdommen spres seg og hygieniske rutiner for å forminske følgene. Det er befolkningen som har vært uregjerlig en stakket stund. Leverandørnettverkene vil fylles opp og stabiliseres hurtig, ettersom pandemien går sin gang. Verdipapirmarkedene vil komme seg på fote igjen og veksten vil fortsette å redusere fattigdom over hele verden. Boliger er mer verdifulle enn noen gang som en trygg havn og stabile boforhold. Gitt at vi fortsetter å kjøpe hjem med litt av våre egne penger, vil boliger være en del av en trygg fremtid.
Forbli frisk, mett, bekledd og trygg i hjemmet ditt og i denne uvisse økonomien. Ikke ta monopolpenger i bytte for varer, eller fra politikerne dine. Behold troen på at dette kommer til å gå bra.
Kommentaren er oversatt av Lene Johansen.
