Da er det kanskje lurt å følge med litt, og vurdere hva slags betingelser som den stadig påkalte men aldri fremviste samfunnskontrakten kan bestå av. Dagbladet melder at «Pasienter kan bli fratatt rettigheter«, og Aftenposten melder at «Pasienter kan ikke lenger velge behandling på private sykehus på det offentliges regning«. Essensen er at nå skal behandlingssteder prioritere gruppen som heter coronasmittede, og andre pasientgrupper får sin planlagte behandling, eller behandling som vurderes som mindre viktig, utsatt eller inndratt.
Dagens ordninger har betydelige svakheter i forhold til det man ville fått i et fritt marked der hvert individ sin etterspørsel styrer tilbudet direkte. Det blir veldig synlig i en politisk krisesituasjon. Sentralstyrte monopoler kombinert med kun en finansieringskilde/kunde (les: staten), gir veldig lite fleksibilitet i mengde operative sykesenger med behandling som tilbys. Når noen grupper skal prioriteres spesielt i et slikt system så betyr det at andre må få sitt tilbud rasjonert enda hardere. Rasjonert er tilbudet alltid i dagens system, fordi det er den eneste måten å holde utgiftene nede på mens produktet presenteres som «gratis». Sannheten er at dagens helsesystem koster rundt 70 000 kroner for hver person med opphold i Norge.
«Rettigheter» du tror du har fått fra staten kan når som helst fjernes med et pennestrøk, alle som en. Retten til å stå i helsekø kan fjernes, retten til elendig enhetsskole kan fjernes, retten til å eie din egen bil eller bolig kan fjernes. Det kan gjøres gjennom lover, reguleringer, skatter eller avgifter. Et privat forsikringsselskap som forsøkte å sno seg unna å levere behandling som er avtalt i kontrakten ville blitt dømt for avtalebrudd. Det skjer ikke med staten, fordi du har ingen kontrakt. Den finnes ikke. Noen hevder at loven er kontrakten, men den kan i teorien endres på en dag. Så ille kan det gå at flertallet tror at staten trygt kan brukes som en type godt og rimelig forsikringsselskap, mens den i virkeligheten er dyrere og mindre trygg enn alle andre utprøvde og tenkbare løsninger.
Dagens situasjon, som tydelig begrenser det som tidligere var pasientrettigheter, er et eksempel på at regjeringen med Fullmaktsloven i hånd kan endre forutsetninger fort. All beskyttelse av minoriteter kan endres på samme måte med et nytt «representativt» flertall, om ikke like fort hver gang. Denne gangen gjelder det at noen grupper av syke bedømmes som mindre trengende enn en annen gruppe. En annen gang kan det være noe helt annet og gjelde også deg eller dine nære, i enda større grad.
Dette er et eksempel på hvorfor Liberalistene vil ha systemer basert på individuelle rettigheter og rettsgyldige kontrakter fordelt mellom konkurrerende leverandører basert på den enkeltes valg. Ikke fastlagte kollektive eller grupperettigheter som kan fjernes på et senere tidspunkt av et nytt flertall med andre prioriteringer enn du selv har og har spart til. Politiske ledere kan styres av panikk og frykt for å ikke bli gjenvalgt. Alle eggene i en kurv er en lite fremsynt strategi, husk at du selv er ett av dem.
