La folk dra på hytta

På søndag la regjeringen frem en forskrift som vil forby folk å være på hytta utenfor egen bostedskommune. Det er enda ikke bestemt når hytteforbudet trer i kraft, men dersom ikke folk reiser hjem rimelig kjapt vil det ifølge regjeringen tre i kraft fra den datoen regjeringen bestemmer. Begrunnelsen for forbudet er at dersom hyttefolket skulle få et illebefinnende, så risikerer de å overbelaste en kommunehelsetjeneste med begrensede ressurser. Flere reagerer, forståelig nok, på den inngripende forskriften.

Hytteeier Knut Kværnen kritiserte forskriften i Aftenposten kort tid etter forskriften ble kjent, og antyder at han vil motsette seg regjeringens retningslinjer om å dra hjem igjen. Personlig forstår jeg godt at noen tenker det beste for dem selv, sin egen kjernefamilie eller storsamfunnet er at man holder størst mulig avstand til andre mens koronaviruset herjer.

Ragnild Aasen Kjerstad skriver i NRK at hun dro på hytta etter å ha blitt satt i karantene for å unngå å smitte sin egen familie. Hun har bilvei helt opp til hytta og mener derfor at regjeringens forskrift, som selvfølgelig vil gjelde likt for alle, blir for unyanserte. Å dra på hytta kan tross alt være en veldig god idé, med forbehold om at man drar dit for å isolere seg fra andre og ikke på en sosial hytteferie.

Her er dessverre en del politisk korrekte mennesker litt for raskt ute med å kritisere alle som velger å tenke selv fremfor å stole blindt på myndighetenes råd. Det er forresten helt riktig at en del hytteeiere også drar på hytta fordi det gir økt frihet, men det er faktisk ikke slik at bare fordi det å isolere seg på hytta kan gi noen synergier så er man automatisk hensynsløs. Betyr det isåfall at man er en omtenksom altruist dersom man heller velger å isolere seg hjemme?

Jeg mener at et hytteforbud ikke kan rettferdiggjøres, selv om et virusutbrudd på hyttefeltet potensielt kan sprenge kapasiteten i små kommuner. Dette er hovedgrunnene:

1. I det øyeblikket man fratar mennesker muligheten til å redusere eller unngå smitte, så har man i realiteten brutt individets grunnleggende rett til selvforsvar. Dette er alvorlig overtramp, spesielt under nasjonale kriser.
2. Ifølge SSB er de fleste hytteeiere 60 år eller eldre. Disse faller inn under risikogruppen som oftest trenger intensivbehandling dersom de blir syke. Ifølge Chinese Center for Disease Control and Prevention sin rapport var over 60 prosent av de som døde av korona i Kina i aldersgruppen 60-79 år. Dette er aldersgruppen med den klart høyeste dødeligheten, som skyldes en kombinasjon av høy smitte og moderat til høy dødsrate. Hvis vi tillater de på over 60 år å dra på hytta så kan vi kanskje redusere sjansen for smitte såpass mye at det kompenserer for den økte risikoen forbundet med å være langt unna sykehus. Her trengs det gode data for reproduksjonstall i byer sammenlignet med distriktene for å kunne si noe sikkert.
3. Målet vårt bør, for mesteparten av befolkningen, være å flate ut kurven slik at vi unngår å sprenge kapasiteten til sykehusene når viruset herjer som verst, samtidig som vi unngår en så stor stagnasjon i arbeidskraft at ting ikke kan drives effektivt. Situasjonen vi er i krever både sosiale og økonomiske hensyn, og derfor må vi være måteholdne. Washington Post viser i sine simuleringer at nettopp måtehold kan være løsningen mot eksponentiell smitte. Dette innebærer dermot ikke at alle holder seg sosialt isolerte, for da oppnår vi immunitet mye tregere. I tillegg vil økonomien vår lide unødvendig mye.
4. Til slutt: det at vi har et offentlig helsevesen i Norge, betyr ikke at staten skal diktere hvor folk skal bo og oppholde seg, selv ikke for å yte hjelp på den billigste og mest effektive måten. Dette er overhodet ikke poenget med å ha et offentlig helsevesen, men denne løsningen ender opp med å gi en uheldig bismak av ensretting og tvang.

Tiltak som reduserer smitte mellom mennesker er bra. For mye sentralstyring og desperate forsøk på å kontrolle situasjonen kan også være skadelig og vil skape mistillit i befolkningen. Mottiltak, som å sette folk i karantene ved mistanke om smitte, er derimot veldig nyttig; utifra et estimert scenario fra Folkehelseinstituttet (FHI) vil dette redusere reproduksjonstallet til 1.3, mot 2.6 uten noen mottiltak. I det øyeblikket det er mistanke om at man kan være smittet så har man et ansvar for å beskytte andre mennesker mot ens egen sykdom. Vi trenger derimot ikke symbolpolitikk som hindrer friske folk fra å dra på hytta.