Du kan nå gjøre et kupp på børsen, ropes det, men stemmer det?
Sentralbankene har satt ned rentene. I forrige uke kom det krav om at Norges Bank burde sette ned renten før det ordinære rentemøtet, hvilket den gjorde, og denne ukens ordinære rentemøte er avlyst. Søndag kveld kunngjorde den amerikanske sentralbanken tiltak i anledning den ekstraordinære situasjonen, og noen forventer ytterligere norske rentekutt snart.
Børsene raser
Børsene har rast verden over. Det ropes om at det nå er billigsalg. Det er mulig at det rasjonelle er at bunnen er nådd, og at det burde kun være oppover herfra. Men husk at markedet kan være irrasjonelt mye lenger enn du kan holde deg solvent. Det er også mulig at du kan holde deg solvent mens børsen raser videre fordi du ikke har lånefinansiert investeringene og har tilstrekkelige øvrige midler til å klare deg gjennom krisen. Da vil du allikevel bli med på en eventuell videre nedtur.
Børsraset er sannsynligvis en kombinasjon av en utløst korreksjon av sentralbankinflatert marked og realøkonomiens utfordringer med krisehåndteringen. Det kan fortsatt bli mye styggere.
Klarer man å gå ut nå og inn igjen på et lavere nivå før oppgangen, vil jo det være bedre. Men da skal man vite hvordan man gjør det, og det er vanskelig å vite mens det pågår hvordan det vil forløpe seg videre. Det er risiko fremover, kanskje spesielt hvis man er aksjonær i flyselskaper.
Jeg husker at folk var eplekjekke i tiden som fulgte crashet i år 2000, om at det er billigsalg. Det gikk videre nedover.
Folk snakker om at man ikke har tapt hvis man ikke har solgt. Det er – med all respekt å melde – sprøyt. Det kan godt være at den beste – eller en av de bedre – strategiene for å ta igjen det tapte er å sitte rolig og la være å selge, men tapet fra nedgangen er likefullt et tap.
Sentralbankene trår til
Sentralbankene har holdt på i en årrekke med lavrentepolitikk. Det var lavrentepolitikken som skulle løse problemet som lavrentepolitikk hadde skapt. Nå bar det utfor på børsene, og da er løsningen enda mer av det samme.
Vi har en gjeldsinflatert økonomi. Pengene folk har i bankene, er kreditt som er gitt av bankene. Reservene er små i forhold. Det skorter ikke på folk som sier at dette penge- og bankesystemet vil bryte sammen snart. Det skorter ikke på folk som spår at denne krisen er det som gjør at det hele sprekker.
Det kan de strengt tatt ikke vite. Men de som spår at vårt nåværende sentralbanksystem klarer seg fint igjennom krisen, kan heller ikke vite dét. Det som er sikkert, er at kriser som denne gir systemet utfordringer. Sannsynligheten er mye større for at det brister under slike omstendigheter enn ellers.
Men det kan gå bra denne gangen også. Politikere og sentralbankfolk vil gjøre «alt det som trengs» for å unngå et sammenbrudd. Så da gjenstår det å se om de klarer å bevare kontrollen. Demokratier trekker svært ofte den lærdommen at det alltid går bra til slutt.
Det beste ville vært om vi kontrollert kunne forlate et system som så til de grader demotiverer sparing. Man kan jo håpe at myndighetene vil gjøre dette fremfor «alt det som trengs» for å bevare systemet.
Vi lever i spennende tider, kanskje for spennende.
Denne artikkelen er ikke investeringsrådgivning. For eventuelle egne investeringer anbefales du å gjøre egne selvstendige vurderinger, herunder vurdering av om du selv vil søke råd hos investeringsrådgiver.
