I dag er det panikk på forsiden av VG. Børsene stuper rundt omkring i verden.
Dette viser hvor avhengig norsk økonomi er av oljen. For Norge er det bekymret fordi vår offentlige sektor er oljedopet på en måte som våre naboer bare kan drømme om. 273 milliarder av statens inntekter kom fra petroleum. Det er over 50 000 kr per innbygger, og over 100 000 kr pr sysselsatt i Norge.
Problemet er at politikerne bruker mer penger på grunn av oljen. Dette fører til økt offentlig sektor og mindre privat virksomhet.
Coronaviruset er neppe særlig farlig hvis man ikke er svekket fra før. Det er selvsagt alvorlig nok. Frykten er imidlertid verre. Mennesker dør av fattigdom. En fattigere verden vil være en verden med lavere levealder, høyere barnedødelighet og mindre mulighet til å løse utfordringer, enten det er kommende eldrebølge eller konsekvensene av at jorden blir varmere.
Etter katastrofen 11. september 2001, ble mennesker reddere for å fly. Siden biler er farligere enn fly, er det estimert at omtrent ytterligere 1500 mennesker døde fordi de valgte å kjøre bil istedenfor å fly.
Når historien oppsummerer coronaviruset, blir det interessant å se hvor få som døde på grunn av viruset kontra frykten viruset gav.
Dette er spesielt viktig for liberalere. Frykt fører til rop på at politikerne skal gjøre noe. Det er ikke bare tradisjonell venstreside som da vil ha mer politisk kontroll. Vi vet for eksempel at terrorisme ikke er farlig. Selvfølgelig dør folk, og slike mord er alvorlige. Sannsynligheten for at du skal dø i en terroristaksjon er imidlertid så liten at den kan overses. Det er mye farligere å kjøre bil for å ta et enkelt eksempel. Likevel har frykten for terrorisme blitt brukt – av høyresiden spesielt – til å innføre overvåkning og krenkelser av individets frihet. Der har også skapt frykt mot for eksempel muslimer, og ført til motstand mot innvandring og strengere visumregler. Dette er mye mer skadelig enn det som man beskyttes mot.
Vi bør i de fleste tilfeller lytte til gammel visdom: Keep calm and carry on.
