Du har kanskje sittet opp hele natten? Eller du kjenner kanskje noen som har sittet oppe hele natten? Kun for å følge med spenningen i supertirsdagen og demokratenes nominasjonskappløp. Galskap!
Hvis det skal stemmes over et binært valg, dvs. et valg der det er to motstridende muligheter, og alle velgere er uavhengige, og sannsynligheten er lik for den enkeltes valg av de to mulighetene, da er sannsynligheten for at den enkeltes stemme skal gjøre utslaget omvendt proporsjonal med kvadratroten av antall velgere.
Dessverre viser empirisk forskning at ved valg med store velgermengder er sannsynligheten omvendt proporsjonalt med antall velgere, altså ikke kvadratroten. Det blir også mer komplekst når valgmulighetene blir flere. Og det blir selvsagt også mer komplekst når det velges i flere nivåer, dvs. inndelt i flere kretser og distrikter, der man velger i flere trinn.
Med tilstrekkelig store velgermengder kan det fort bli større sannsynlighet for å bli utsatt for en trafikkulykke på vei til eller fra valglokalet.
Så kan det selvsagt sies at sannsynligheten øker når det er få som møter opp til valglokalet. Men det er altså ikke veldig høy mulighet for at den enkeltes stemme gjør noe utslag.
Men hele dette opplegget får jo så stor oppmerksomhet fordi presidenten har så stor makt. Én mann har så stor makt. Det kan med rimelighet argumenteres for at den amerikanske statssjefen har mere makt enn gamledagers enevoldskonger.
Dette er tragedien. Presidenten har makt over amerikanere. Derfor deltar mange av dem i nominasjonsprosessen, og derfor følger de med på prosessen. Presidenten har innflydelse langt utenfor USAs grenser. Derfor følger utlendinger med på prosessen.
Men det er galskap!
