I Sveits har en mann klikket “liker” på et Facebook-innlegg. Det gjorde han, fordi han hadde intensjonen av å spre og øke synligheten av innholdet i innlegget. I innlegget beskyldes en dyrerettighetsaktivist for å være antisemittistisk og nynazistisk. Den tiltalte mannen ble egentlig dømt for dette tilbake i 2017, men anket saken, og det er ikke før nå høyesterett har gitt endelig dom. Mannen straffes dermed med bot. Dette skriver Gizmodo i en nylig artikkel.
Når du har et veldig endimensjonalt verdenssyn, synes det som om den eneste måten å løse samfunnsproblemer på, er gjennom staten eller lover, gjennom diverse forbud eller påbud. Når den tid kommer, blir det lett å male seg selv inn i et hjørne. I den virkelige verden, løser man derimot problemene våre som oftest uten staten.
Å ha en Grunnlov har sine svakheter. Dogmatisk konstitusjonalisme bør man være skeptisk til. Ideen om at Grunnloven utgjør den eneste grunnen til at du har rettigheter, fører i verste fall til at rettighetene dine begrenses av den. I beste fall til at Grunnloven bare forklarer hvilke rettigheter du har, uten å gjøre noe for å beskytte den. Vanligvis er utfallet det førstnevnte og ikke det sistnevnte.
På den andre siden finnes det grunner til å være misunnelig på USAs Grunnlov. Ytringsfriheten står sterkere beskyttet der enn andre steder. Den amerikanske Grunnloven blir ofte kreditert som en av hovedgrunnene til at USAs er et fritt land. Om enn imperfekt, fungerer Grunnloven som et skjold for å beskytte amerikanernes mest fundamentale friheter, når saker går til rettsvesenet. Det skjoldet har muligens fått noen skader det siste århundret, men er fremdeles mye bedre enn i mange andre land.
Høyesterett i USA baserer seg på en doktrine om synspunktsnøytralitet. Myndighetene skal være nøytrale i sin lovgivning. Det betyr at alle mennesker, har en fundamental rett til å ytre, lytte til og vurdere ethvert synspunkt i det offentlige ordskiftet. Dette er en rett man som kommunikator har, uavhengig av hvor ekstremt eller provoserende et synspunkt er eller måtte høres ut. Selv også hvis man fremmer synspunkter, som sterkt nedvurderer en gruppes menneskeverdi, eksempelvis antisemittisme eller nynazisme.
Mens på mottakersiden, har man en tilsvarende lik fundamental rett til å høre på og vurdere synspunktet til det de andre kommunikatorene prøver å fortelle oss – både på Internett og andre steder. En eventuell sensur innebærer en krenkelse av denne retten. Altså inkluderer synspunktsnøytralitet både en rett til å ytre og å fortelle noe. Det er en rett du som kommunikator og mottaker av et budskap har.
Så snart en ytring anses for å være en politisk meningsytring, skal den ikke begrenses av myndighetene på bakgrunn av hvilket innhold eller synspunkt den har. Det skal heller ikke være for vage eller vidtrekkende straffebestemmelser. Dette av rettssikkerhetshensyn.
