Så lenge ting går på skinner og er dyrt, er distriktspopulistene i SV forunderlig lite opptatt av klima. I Frp var man aldri like opptatt av klima, men distriktspopulisme smaker godt for alle som skal kjøpe stemmer.
Et svik
I 2020 var Torgeir Knag Fylkesnes i SV skuffet over at Arbeiderpartiet ikke umiddelbart ville støtte forslaget fra ham og Per-Willy Amundsen (Frp) om realisering av Nord-Norgebanen. Fylkesnes anså det som intet mindre enn et svik at noen ville regne på lønnsomheten først. AP-nestleder Bjørnar Skjæran uttalte den gang til NRK at de var for Nord-Norgebanen, men ikke følte man kunne starte et prosjekt til over hundre milliarder uten utredning.
Det er enda bra at man vil utrede slikt før man setter i gang – i motsetning til halvparten av Troms-benken på Stortinget, og hele Senterpartiet.
I april 2021 annonserer Arbeiderpartiet at de likevel går inn for det parodisk ulønnsomme prosjektet.
Nettavisen: Valgflesk som minner om bedrageri
Vi må faktisk regne på ting
En Nordnorgebane er altså, uansett vinkelen du ser det fra, alt annet enn lønnsom. Det er et rent, himmelropende uansvarlig sløseprosjekt som kun er mulig å gjennomføre med andres penger. Det i en del av landet som allerede er i opprør over andelen av ferjebilletter passasjerene må dekke selv – hele 30 pst.
Banen er ikke engang bra for klimaet. Klimagassutslippene fra bygge- og oppstartsfase anslås å være hentet inn igjen først etter 31-37 år. Det forutsetter til alt overmål 100% elektrisk drift av jernbanen, som heller ikke er helt realistisk.
Vi får stadig høre at vi har tolv år (eller deromkring) på oss for å redde klimaet. Da virker det rart med prosjekter (til og med delvis begrunnet i miljøhensyn) som vil ha så stor negativ effekt akkurat nå som vi har så dårlig tid. Ikke rart de får vann på mølla de som tenker miljøhensynet ofte bare er et skalkeskjul for å få gjennomført politikk man gjerne vil ha gjennomført uansett – som å pøse ut CO2 for å bygge en ulønnsom jernbane. Det finnes mye mer miljøvennlige måter å sløse bort hundrevis av milliarder.
Økonomisk sett er det en ren katastrofe. De mest optimistiske analysene for samfunnsøkonomisk nytte indikerer at samfunnet taper omtrent halvparten av investert beløp – før overskridelser. Det verste scenariet indikerer at man taper opp mot fire av fem investerte kroner.
Det som skiller scenariene er hvor mye jernbane vi bygger. Relativ samfunnsøkonomisk nytte korrellerer positivt med hvor lite jernbane som bygges. Det følger at det samme i stort gjelder miljøeffekten.
TØI: Nord-Norgebanen bør aldri bygges!
Nettavisen: Alt du gjør på jernbane er så ufattelig dyrt.
Drømmere med dyskalkuli
Entusiastene drømmer opp begrunnelser fra tomme luften om sviktende forutsetninger i de ugunstige regnestykkene som de føler kan tenkes å være der. Det er vikarierende argumentasjon som fremstår parodisk og flau. Det som er felles for alle er at de ikke skal prioritere bort noe annet. Man skal ikke kutte støtten til kortbanenett, Hurtigruten eller noe som helst annet. Dette fremstår som en ren lottogevinst som mange i Nord-Norge ønsker seg, og nå forsøker å lure forbi normale prioriteringsprosesser med politisk press, populisme og sutring som virkemiddel. Faktagrunnlaget som gjenstår på entusiastenes side, om man sorterer ut det de ikke har dekning for, er at de har jobbet for dette i hundre år. Det gjør dem i beste fall til folk som ikke forvalter tiden sin fornuftig.
Et munnhell i flybransjen (og et par bransjer til) går omtrent som følger: Den raskeste måten å bli millionær på? Begynn som milliardær, og start et flyselskap. Det burde være en tilsvarende variant for stater som ødsler bort sin velstand på ulønnsomme prestisjeprosjekter også.
Hvorfor SV er så opptatt av å søle bort fellesskapets penger på tørre møkka tross mange andre uløste oppgaver i samfunnet (som partiet stadig minner oss om), er ikke enkelt å forstå. For oss som kan regne, er det vanskelig å tolke annerledes enn at de mener ulønnsom jernbane er viktigere enn å sette inn ressursene på fattigdomskrise, arbeidsledighet, sekstimersdag og trygdeordninger. Den som prioriterer alt, prioriterer ingenting.
At de får følge av Arbeiderpartiet, og utrolig nok Frp, er bare trist. Distriktspopulisme er hverken bærekraftig, billig eller klokt.
Litt som de useriøse partiene som går inn for slikt.
