Legalisering av cannabis er stadig mindre kontroversielt. Likevel nektes politisk engasjert ungdom å ytre meningene sine om rusreform på norske skoler.
Skoleledelsen ved Tromsdalen videregående ba fredag tre medlemmer av Unge Venstre om å fjerne politisk materiell om ruspolitikk. Ifølge VG var det politiske skolebesøket avtalt på forhånd. Men et banner med et bilde av en joint og påskriften «legalize it», ble tydeligvis for mye for skoleledelsen.
Hendelsen skjedde på samme tid som Bergen MDG varslet at de vil fremme et forslag i bystyret om lovlig salg av cannabis på polet. Forslaget er spesielt godt nytt ettersom begrunnelsen er at regjeringens varslede Rusreform ikke går langt nok. For motstandere av dagens politikk er reformen kun en begynnelse. Avkriminalisering er gunstig fra et brukerhelseperspektiv, men det rydder ikke opp i kriminalitetsproblemene som skapes av omsetningsforbudet.
Sett samlet er hendelsene tankevekkende: mens legalisering av rusmidler blir stadig mer akseptabelt i den politiske offentligheten, drar skolen, som angivelig har som formål å fremme kritisk og selvstendig tenkning, i nødbremsen for en åpen og nødvendig debatt.
Man skulle tro at norske skoler hadde lært av fjorårets skoledebatt, da Unge Venstre ble nektet å fremvise det samme ruspolitiske materiellet ved Breivang videregående, fordi det angivelig var ”markedsføring av narkotika”. Filmene av voksne mennesker som rev og slet i politiske plakater til engasjert ungdom, var ikke akkurat et betryggende syn for de av oss som er bekymret for politisk indoktrinering i den offentlige skolen.
Noen ganger virker det som om skolen, i likhet med politiet, er de eneste institusjonene som tviholder på ønsket om å kriminalisere rusbruk, mens resten av samfunnet beveger seg videre. Det er naturligvis mange som ikke deler Unge Venstres syn på legalisering av rusmidler, men det er sjeldent at oppegående mennesker motsetter seg diskusjon om temaet.
I kjølevannet av Rusreformutvalgets rapport, har flere i politiledelsen problematisert selve legaliseringsdebatten, som de mener «ufarliggjør» narkotika og dermed er skyldig i økt rusbruk. Min erfaring er at de eneste som vil sette en stopper for en åpen utveksling av argumenter, er folk som vet at de har tapt debatten men som likevel tviholder på gamle dogmer.
Assisterende rektor ved Tromsdalen videregående, Elin Isaksen, brukte det tragiske dødsfallet til en 17 år gammel jente i Tromsø, som muligens er rusrelatert, som begrunnelse for å sensurere Unge Venstres politiske budskap. Visstnok var det støtende og ”umusikalsk” å prate om ruspolitikk etter en slik hendelse.
Jeg er fristet til å snu problemstillingen på hodet: er det ikke dypt problematisk å nekte ungdommer å snakke om rusreform etter et slikt meningsløst dødsfall? Kanskje burde det snakkes mer om rusbruk i norske skoler, både i forkant og i etterkant av slike tragedier.
Manglende informasjon om rusmidler – spesielt om virkningsforskjeller mellom rusmidler og dosering – gjør bruken farligere enn det hadde trengt å være. Norge har hatt suksess med å redusere bruken av tobakk og alkohol blant ungdom gjennom regulering og informasjonskampanjer, mens ulovlige rusmidler er så godt som fritatt fra fornuftige reguleringer. Dette øker risikoen ved inntak av rusmidler, spesielt siden styrken mellom like rusmidler ofte varierer.
To menn er siktet for å ha etterlatt den avdøde jenta i en hjelpeløs tilstand. Dette har vært et problem i rusmiljøet siden det oppsto på 1970-tallet, og frykt for straff er en bidragsyter til at noen narkomane etterlater seg venner som har tatt overdose.
Jeg har forståelse for at man bør utvise varsomhet og respekt for de etterlatte etter en slik hendelse. Likevel fremstår begrunnelsen fra assisterende rektor ved Tromsdalen påtatt.
Kall meg gjerne naiv, men jeg har tro på at utveksling av rasjonelle ideer bidrar til en mer opplyst befolkning. En befolkning som er i stand til å ta smartere valg, med mer realistisk syn på konsekvensene. Skolen er det siste stedet som bør stå i veien for dette.
