Det kan gå langt bedre enn dommedagsprofetenes ønsketenkning.
Ved slutten av januar gikk unionen av Storbritannia og Nord-Irland ut av en annen union, den europeiske. For første gang i historien har et land trådt ut av EU. Både professor Bernt Hagtvet og E24s sjefredaktør Gard Michalsen tar til orde for at Norge da må inn. Kommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad melder om at han har snudd fra nei til ja.
Jeg var tilhenger
Jeg husker det så godt. Jeg ville så gjerne ha Norge inn i EU under den store kampen i 1994. Jeg hadde det europeiske flagget på torvet i Trondhjem. Noen strenge EU-motstandere gjorde meg oppmerksom på at det var Europarådets flagg.
Under den store debatten om EU på Studentersamfundet i Trondhjem den høsten ville jeg ha et aller siste innlegg. Salen var lei, men jeg insisterte. Jeg tror til og med jeg hadde med meg en agurk opp på talerstolen. Siden salen var fast bestemt på at møtet var over, var det selvsagt mislykket.
Jeg ergret meg over Nei-flertallet. Jeg anskaffet buttons som klart ga uttrykk for at man ikke skulle skylde på meg, for jeg hadde stemt ja.
Siden er jeg kommet på andre tanker.
Krigens elendighet
Jeg har intervjuet den nå avdøde erkehertug Otto. Som fireåring og nyslått kronprins gikk han – sammen med sine foreldre, det nye keiserparet – gjennom Wiens gater bak (sin oldeonkel) keiser Franz Josefs båre, midt under første verdenskrig.
Erkehertug Otto skal ha husket da faren ble keiser opp i ganske høy alder. Og han husket farens ønske om å samle det gamle Østerrike-Ungarns folk igjen. Erkehertug Otto fikk selv oppleve at mange av de tidligere kronlandene havnet bak jernteppet da andre verdenskrig var slutt.
Otto von Habsburg så EU som en måte å oppfylle sin fars ønske om å samle de gamle kronlandene. Men ikke minst kunne han huske to ødeleggende kriger. Han ble kronprins i en av de krigførende parter under den første, og under den andre ble han sett på som en sentral figur for mange i motstanden mot Hitlers overtagelse av Østerrike og de gamle kronlandene. I en alder når de fleste går av med pensjon, ble Otto von Habsburg medlem av EU-parlamentet. Han satt der i rundt tyve år.
En gammel skotsk venn av min familie fikk leve til hun var rundt et par år over 100. Hun ble født i India under den første verdenskrig. Hun fikk oppleve den andre. Hun var sterkt imot både skotsk uavhengighet og løsrivelse fra EU.
Jeg kan forstå de av den gamle generasjon som har opplevet krig, og som ser dette som grunn til å holde sammen. Krig er noe av det mest sivilisasjonsødeleggende som finnes. Det er den verste form for vold mennesker utøver mot hverandre.
Frihandel?
Derfor er det gode grunner til at EUs begynnelse var en god idé. Tanken om frihandel er også god, selvom tanken ikke alltid følges like godt opp i praksis.
Man hva skal man gjøre med en gjøkunge som ikke ser ut til å eie mavemål og kjenne sin begrensning? La det skure som før fordi idéen er god?
Ja, det er mulig at EU i for stor grad blir syndebukk for noe som er nasjonalt ansvar. Ja, det er mulig at det blir verre med hensyn til overregulering utenfor EU enn innenfor, slik f.eks. Cato Institutes Johan Norberg og Ilya Somin har gitt uttrykk for. Men det kan også tenkes at en frigjøring fra EUs overregulering er en god idé.
Det kan kanskje virke lurt å ønske seg Norge inn i EU nå som britene i rundt tre og et halvt år har hatt rot, kaos og somling. Man kan lett bruke den støtten man har fått gjennom britenes utmeldingsprosess. Det er opportunistisk, og forholdene kan fort endre seg. Selvsagt kan Brexit bli en fiasko, men at en så stor økonomi som den britisk skulle stå på EUs nåde virker usannsynlig.
Hvis EU attpåtil benytter anledningen til enda tettere og raskere intergrasjon nå som man er kvitt den britiske bremseklossen, kan det også fort slå tilbake ved at EU-skepsis igjen tar seg opp. Eller kanskje EU isteden skulle finne tilbake til en mer rendyrking av de fire friheter?
Norge og EØS
Bør Norge gå ut EØS? Det kommer veldig an på hva som kommer isteden. At den britiske unionen er den som først går ut, er mye bedre enn at den lille norske økonomien skulle gjøre det. Utviklingen fremover – med hvordan britenes forhold til EU blir – vil være avgjørende for mulighetene som åpner seg.
Det kan faktisk gå vesentlig bedre enn alle dommedagsprofetene – og anklagerne om at Brexit er et svik mot den liberale verdensorden – har spådd. Er det bare deres ønsketenkning som blender disse dommedagsprofetene?
Da kan det være at vi om noen år får en helt annen EU-/EØS-debatt her til lands.
