Gjennom tidene er det ikke ofte det er registrering på forkostmøtene hos Civita. Denne morgenen er en av de få gangene. Da det ble åpnet for registrering, tok det ikke lang tid før det var fullt. Civita rakk ikke engang å sende ut informasjon om møtet i nyhetsbrev før det var fullt.
De vanlige bordene i salen er fjernet; det er fylt opp med stoler i halvsirkel isteden. Morgenens foredragsholder er nesten som en rockestjerne, statsviteren Francis Fukuyama.
Historiens slutt?
Ifjor sommer var det tredve år siden National Interest kom med Fukuyamas bidrag om historiens slutt. Under foredraget på Café Christiania nevner han de to verdenskrigene som den største katastrofe for den vestlige sivilisasjon.
Fukuyama ser mer pessimistisk på verden idag enn for tredve år siden, åpner foredraget med.
Vi har sett et skifte fra venstre mot høyre langs en økonomisk akse til å dreie seg om identitet. Venstresiden legger nå mer vekt på sosial rettferdighet, noe jeg ikke har noe imot, sier Fukuyama.
Brexit
Brexit er ikke noe som vi får slippe unna denne morgenen. Det dreier som identitet, ifølge Fukuyama. Det er en gruppe mennesker som opplever at nasjonen blir tatt fra dem, spesielt av immigranter, mener Fukuyama.
Under spørsmålsrunden klargjør han at nasjonalstatene må være rammen for det liberale demokrati. Menneskerettighetene har hatt fremskritt, men blir utfordret. Suvereniteten setter grenser for menneskerettighetenes håndhevelse, og slik bør det være, svarer han.
Ifølge Fukuyama bruker populismen demokratiet til å undergrave institusjonene.
Utdanning og teknologi
Statsviteren gir det interesserte publikum noen utvikingstrekk som han har sett.
Jeg trodde at teknologien skulle være bra for demokrati (gjennom deltagelse), sier Fukuyama, men legger til at den isteden har gitt oss polarisering. Han sier også at kunstig intelligens er noe som store land og selskaper har mye større forutsetninger for å utvikle, og dette blir ifølge Fukuyama en trussel mot demokrati.
Tillit er også noe som ifølge foredragsholderen har vært og er under oppløsning, et annet utviklingstrekk. Med et høyere utdanningsnivå stoler folk mindre på autoriteter. Og institusjoner med mer mangfold gjør også at tilliten blir lavere.
Det er bra ifølge Fukuyama at samfunnet blir mer mangfoldig. Han sier det svekker organisasjonene, men er altså nødvendig.
Nyliberalismen har skylden?
Nyliberalismens vekst og fall kommer gjesten fra California også innom. Han knytter nyliberalismen til Chicago-skolen med mottagerne av økonomiprisen til Nobels minne Milton Friedman, George Stigler og Robert Lucas. Han er også åpen om at nyliberalismen har vært brukt som et negativt stempel. Han hevder nyliberalismen har gitt for stor vekt på marked i forhold til stat.
Dette bringer Fukuyama til to kardinalfeil som er begått. Den ene av dem, mener han, var invasjonen av Irak, noe som har gitt destabilisering av regionen.
Den andre feilen var det som ifølge Fukuyama ga finanskrisen, en krise som han igjen mener at vi ikke hadde sett populismen uten. Fukuyama mener nemlig at finanskrisen kom på grunn av troen på selvregulering hos finansbransjen.
Det får skribenten til å undres om Fukuyama burde lagt litt mindre vekt på Chicago-skolen og litt mer vekt på den østerrikske skole. Skribentens tanker går nettopp til denne skolens motstemmer som har fremført den alternative teorien at finanskrisen kom på grunn av pengepolitisk planøkonomi med lavrentepolitikk, stemmer som Peter Schiff og Tom Woods.
Er demokrati det beste?
Demokrati eller snarere liberalt demokrati er et viktig tema hos Fukuyama. Han ser det positive i at folk aller helst vil bort fra autoritære styresett, men ser at problemet ligger i overgangen fra det autoritære styresettet til et liberalt demokrati.
– Det er mye lettere å være en demagog, sier Fukuyama.
Jeg utfordrer ham med et spørsmål fra salen:
– F.A. von Hayek så demokrati som delvis skyldig i statens størrelse/utstrekning. Han foretrakk demokrati fremfor ikke-demokrati, men i valget mellom begrenset ikke-demokrati og ubegrenset demokrati ville han valgt begrenset ikke-demokrati.
Fukuyama ser et problem hvis man ikke skal ha demokrati:
– Hvem skal du gi makten til?
Han trekker frem eksemplet med det kommunistiske ettpartistyret i Kina, og han sier dette fungerer bedre enn andre ikke-demokratier, men så viser han til at de har begått feil i forbindelse med håndtering av viruskrisen. I det tilfellet er det ikke noen måte å få rettet feilen på, påpeker Fukuyama.
– Alle demokratier har begrensninger, sier Fukuyama.
Trump
Fukuyama er ikke spesielt begreistret for Trump, og han er bekymret for hva Trump vil gjøre i en eventuell andre periode når han ikke har noe gjenvalg å ta hensyn til. Men gjesten fra Amerika synes beroliget av at Trump har støtte i en demografi som er i tilbakegang.
Jeg får anledning til å snakke med dr. Fukuyama mellom boksigneringer og avgang til neste punkt på hans program.
Jeg har latt meg fascinere av hvor opptatt folk blir av president Trumps retorikk. Og lurer på om denne opptattheten kan ha noen forbindelse med folks behov for anerkjennelse/verdighet.
Alle presidenter sier ting som gir oppmerksomhet. Trump sier outrerte ting som gir oppmerksomhet. Han har alltid vært opptatt av egen oppmerksomhet, svarer Fukuyama.
– Jeg er ikke sikker på om det har med anerkjennelse å gjøre.
Vesten, Russland, Kina og rettsstaten
Jeg er også interessert i forskjellen mellom vest-europeisk, russisk og kinesisk sivilisasjon med hensyn til maktforhold. Fukuyama sier i en av sine bøker («Origins») at Russland har ligget – i rettsstatstradisjoner – nærmere Kina, som ikke har rettsstat («rule of law») tradisjonelt.
Jeg spør om Russland er helt som Kina.
Jeg får til svar at den viktigste forskjellen mellom Russland og det øvrige Europa var den katolske kirken, som sto utenfor staten, mens i Russland var kirken mer integrert med statsmakten. Kina hadde ikke religion i det hele tatt.
Det virker på meg som det tradisjonelle Russland – ifølge Fukyama – ligger et sted på rettsstatsskalaen mellom det øvrige Europa og Kina.
Artikkelforfatteren har også kommentert de to bøkene som var til salgs på frokostmøtet, Fukumayas bok og Fastings bok.
Opptak av foredrag med spørsmålsrunde gjøres normalt tilgjengelig på tankesmiens YouTube-kanal og egne nettsider. Tankesmien har også en podcastepisode med den celebre gjesten fra California.
