Vi er nå godt inn i det nye året. Optimismen om en ny start, med nye målsetninger og muligheter, har for lengst satt seg til ro – vi er nå tilbake i gamle rutiner. La oss ta et lite tilbakeblikk, nå uten nyttårsrusen til å kladde vårt syn på fortid og fremtid.
Tidligere i år presenterte Ipsos A World of Research. Rapporten er et utvalg av studier og analyser de har gjennomført månedlig i 2019. Der reflekterer Ipsos rundt hva de har avdekket og gir innsikt i en rekke ulike temaer; som blant annet endring i holdninger og nye forbrukertrender, med analyser om hva dette har betydd for samfunn og næringsliv.
Er folket tilfreds med dagens politiske system?
Det er mange spennende undersøkelser vi kan ta for oss. Vi finner blant annet ut at til tross inntrykket man kanskje kan gjøre seg opp fra media, så har ikke tilliten mennesker har til hverandre, og samfunnet for øvrig, sunket stort de siste årene. Tvert imot, den har snarere økt noe, men stagnert mest. Dog verdt å merke seg er at tilliten til myndighetene og politikere har siden 60-tallet sunket gradvis, mens tilliten til såkalte eksperter har økt. Politiker er faktisk det yrket folk har minst tillit til. Man kan jo skøyent nok fundere seg frem at at kanskje folk ikke lenger anser politikere som eksperter innen sitt felt?
En annen undersøkelse, med flere enn 18 000 voksne respondenter fra 27 ulike land, viser at verdens befolkning i høy grad ikke er tilfreds med det politiske systemet de lever i. Noen tall er spesielt interessante:
- 70 % sier at økonomien er rigget til fordel for de rike og mektige
- 15 % av voksne er enig i at landet «ville vært bedre om vi hadde sluppet inn alle innvandrere som vil komme»
- 62 % føler at lokale eksperter ikke forstår seg på livet til folk som dem
- 66 % føler at de etablerte politiske partiene og politikerne ikke bryr seg om folk som dem
- 54 % er enig i at landets samfunn er ødelagt
Mindre lykkelig, mer redd
I mer dystre nyheter melder Ipsos at selvrapportert lykke globalt sett er i nedfall. 64 % av voksne mennesker, to tredjedeler, anser seg selv som lykkelige. Det er en nedgang på 6 % fra 2018, men fortsatt 3 prosentpoeng høyere enn i 2017. I 2011 var derimot tallet på 77 %. Av 29 ulike potensielle kilder knyttet til lykke er den sterkeste selvrapporterte faktoren fysisk velvære og helse (55 %). Deretter kommer deres barn (48 %) og deres forhold til deres partner (48 %), etterfulgt av en følelse av mening med livet (47 %), og så personlig trygghet og sikkerhet (45 %).
Samtidig som verden utvilsomt er langt tryggere nå enn «standarden», der de aller fleste forstår at man har det bedre nå enn hva ens besteforeldre hadde det, viser trenden likevel nedgang blant oppfattet, selvrapportert trygghet. Fire av fem (80 %) av de 28 nasjonene med i undersøkelsen mener at verden er farligere nå enn den var for 12 måneder siden. Det er 6 % økning fra i fjor. Mindre enn halvparten (46 %) av de 18 500 spurte mener ting blir bedre, ikke verre, i verden. Den største frykten oppfattet, globalt sett, er trusselen for å bli hacket i form av svindel eller spionasje. Frykten for atomkrig eller kjemiske angrep har også steget, mens for terrorisme står det ca. stille.
Bare rundt halvparten av respondentene mener at staten kan gi sikkerhet fra et terrorangrep, voldelig konflikt mellom etniske- eller minoritets-grupper, krig med en annen nasjon, atomkrig eller et biologisk angrep, eller hacking av deres personlige informasjon. Og rundt halvparten av de spurte mener at deres stat burde bruke mer på militæret, gitt farene i verden.
Er det virkelig så ille?
Men selv om verdensbefolkningens oppfatninger om samfunnet viser dystre tanker og holdninger til fremtiden, viser fakta og statistikk helt andre prognoser. Vi har aldri hatt et så bra tiår som vi nå nettopp har hatt gleden av å oppleve. Verdiskapningen, velferden og velstanden har globalt sett økt betraktelig. Vi har blitt rikere og friere enn noen gang.
For å illustrere poenget vil jeg nok en gang benytte meg av litt tall og statistikk, denne gang tatt fra Johan Nordbergs bok Progress: Ten Reasons to Look Forward to the Future: 28 % av all rikdom er skapt siden 2010, ekstrem fattigdom er halvert, barnedødelighet er redusert med en tredjedel, forventet levealder har økt fra 69,5 til 72,6 år, land som kriminaliserer seksuelle handlinger av samme kjønn er ned 40 % til 27 %, dødsrate fra forurensning er ned 19 %, vær-relatert død ned 95 % siden 60-tallet, og «ikke-frie nasjoner» er ned 34 % til 26 %.
At vi stadig tror vi har det verre enn vi har, ettersom vi gradvis får det bedre, er et paradoks verdt en tur i tenkeboksen.
