Politisk selvinnsikt er sjelden vare

Redaktør for Scenekunst.no, Julie Rongved Amundsen, ble for fem dager siden intervjuet av NRKs Studio 2 på P2. I intervjuet forteller hun sine tanker om den anonyme Facebook-kontoen Sløseriombudsmannen. Sistnevnte har som kjent kritisert statlig bruk av penger. I samme lest, forteller hun at enkelte i scenekunstfeltet opplever at “…dette er å fremme og vise frem ganske høyreekstreme standpunkter i samfunnet.”

Denne påstanden har blitt tolket dithen at Amundsen mener Liberalistene fremmer høyreekstreme standpunkter, og dermed da er høyreekstreme. Min tolkning av det, er at hun bare sier hva andre oppfatter Liberalistene er – ikke hva hun selv opplever Liberalistene er. Denne forståelsen av påstanden hennes kommer jeg uansett ikke til å kommentere på her. Vegard Nøtnes har allerede gitt en nokså bra kommentar til utsagnet i denne artikkelen.

Imidlertid vil jeg benytte anledningen til å ta eget parti i nakken. Det er nok av tilfeller hvor medlemmer av partiet Liberalistene har sagt idiotiske ting. Blant de idiotiske tingene, så har enkelte gloser, flydd ganske løst. Når liberalister kaller sentrister og andre relativt moderate, for “jævla erkekommunist”, “klimafascister”, “maktsyk”, “voldsfanatiker”, “voldsromantiker” og “feminazi”, eller lignende, er det på tide å reflektere over egne utspill.

Da lurer jeg også på hvor mye kredibilitet man står igjen med, når en kritiserer andre for å kalle oss høyreekstreme?

Jeg oppfordrer til selvinnsikt før fordømmelse. “Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne”, sa Jesus tross alt, til folkemengden som ønsket å steine kvinnen for ekteskapsbrudd.

Det betyr på ingen måte at man ikke kan kritisere eller være uenig med Amundsens utsagn, men kanskje det betyr at man selv har fått en – ettertraktet – åpenbaring?

Takk for innsikten, Amundsen.