Verden er vakker og mangfoldig. Den er full av farger og nyanser. Tenk på hvor galt det ville være å beskrive regnbuen ved hjelp av kun to farger. Likevel er det er veldig vanlig å dele verden inn i kun to kategorier. Du må da velge mellom disse. Venstresiden eller høyresiden. Demokratene eller republikanerne. Svarte identitære eller hvite identitære. Denne tankegangen er svært skadelig, men et resultat av det politiske systemet.
Politisk sett er det klokt å dele verden inn i kun to deler. Det gjør det lettere å sikre et flertall. Det gjør det også lettere for majoriteten å sikre seg å være et av hovedalternativene. Det er vanskeligere å komme inn med noe nytt dersom verden er delt i to. Tenk bare på muligheten til et tredje parti i amerikanske presidentvalg.
Et eksempel er den politiske skalaen med venstresiden bestående av kommunister helt der ute, så sosialister og deretter sosialdemokrater. Grad av rettroenhet. Da blir jo alt det andre høyresiden. En høyreside bestående av svært ulike alternativer. Liberalister som vil ha åpne grenser og mye mindre stat og fascister/nazister som vil ha stengte grenser og mer stat, passer ikke inn i samme kategori. Med en todeling blir det jo dessverre slik. Og hvordan passer nye skillelinjer inn i denne todelingen? Ikke særlig godt. Spør bare alle de som liker ren natur.
Todelingen dreper liberalismen
Todelingen er spesielt skadelig for liberalismen. De liberale tankene er en liten minoritet i det politiske landskapet. I alle politiske saker vil man da ha to alternativer som er ikke-liberalistiske. Man må velge mellom alternativer som overhodet ikke har noe med liberalisme å gjøre. Se for deg et presidentvalg i USA der du hypotetisk kan velge mellom Donald Trump og Bernie Sanders.
Hvis man velger mellom pest og kolera, så velger man noe skadelig. Det er likevel så fristende. Hvis man mener at det ene alternativet i todelingen er betydelig verre enn det andre, så er det så lett, så lett å hoppe inn i den ene leiren. Du kan jo alltids slenge dritt om det andre alternativet. Du kan jo til og med forskyve virkelighetsforståelsen litt og late som om «din» kandidat egentlig er liberal. Dette er ikke bare teori. Jeg har flere ganger opplevd at noen mener Trump egentlig kjemper for frihandel. Det er selvsagt vanvittig, men en todeling leder til mye rart.
Min fiendes fiende…
En vanlig vei inn i todelingen er tanken om at min fiendes fiende, er min venn. For en dag siden, skrev en jeg kjenner følgende: «Jeg støtter de ene og alene fordi SJW-ere hater dem.»(1) Nå var det litt spøkefullt ment, men det ble misforstått. I en YouTube-verden der mye rart fremheves, er det så lett å like ikke-liberalister som hetser dem vi heller ikke liker. Man får da gale venner, og resultatet er klare misforståelser av hva liberalismens står for, i tillegg til en alt for unyansert virkelighetsforståelse.
Alternativet til black power, er ikke white power. Det er colorblind justice.
Opprinnelig var liberalismen på venstresiden, med konservative som våre ideologiske fiender. Sosialismen utkonkurrerte liberalismen og vi havnet på høyresiden sammen med konservative og det som verre er. Sannheten er at liberalismen ikke passer inn i en politisk høyre-venstre-akse. Den politiske kampen handler litt forenklet om hvordan man skal styre menneskers liv. Både venstresiden og høyresiden er enige i at staten skal styre mennesker og samfunnet. Det er bare uenige i hvordan dette skal skje.
Liberalismen ønsker ikke å styre menneskers liv og passer derfor ikke inn i todelingen. Hva skjer når liberalister plasseres inn i todelingen? Vi assosieres med den ene siden. Vi i Liberaleren kaller oss den liberale høyresiden. Det skyldes at siden vi regner med å bli plassert på høyresiden uansett, vil vi forsøke å i hvert fall styre hvilken høyreside vi er en del av.
Vi bør imidlertid etterstrebe å havne utenfor en feilaktig todeling så sant det er mulig. Den representerer en forenkling av verden som ikke favoriserer nyanserte, tolerante og liberale tanker.
(1) Det originale sitatet hadde forkortelsen feil, SWJ.
