Provoserende og opplysende

«Politikk handler bare om å søke og bruke makt.»

Lene Johansen gav de mange deltakerne på gårsdagens konferanse en hard start på dagen. Hun var første deltaker på Vinterkonferansen til Liberalistisk Ungdom. Lene introduserte sitt hjertebarn. Kampen om idéene gjennom tankesmier. Hun trakk linjene fra Hayek til Virginia Postrels bok The Future and it’s Enemies som hun tidligere har skrevet om her på Liberaleren.

– Det er viktig å bygge nettverk hvis man skal påvirke.

Hun utfordret forsamlingen på hvordan man skal kunne nå ut til nye grupperinger og hvordan man skal dele ut goder til velgere. Hvordan snu argumentasjonen fra å ta fra folk offentlige goder til å fokusere på hva vi kan gi mennesker?

Mesteparten av tiden under foredraget ble satt av til spørsmål og kommentarer fra salen. Det var mange innspill på hvordan man kan nå ut med et budskap. Mange gode og logiske argumenter med bruk av statistikk. Lene helte straks litt kaldt vann inn i blodet til forsamlingen.

– Folk reagerer på følelser og historier, ikke statistikk. Vi må argumentere slik at folk forstår det.

Sosiale institusjoner brukes til å løse problemer. Det er lange frihetstradisjoner for fellesskapsløsninger. Hun trakk frem Sons of Norway som et eksempel på hvordan mennesker organiserer ting i fellesskap.

– Folk i Norge faller ikke gjennom på grunn av penger, men på grunn av at de mangler sosiale nettverk.

Lene la stor vekt på at det er andre ting enn penger som er fokus for menneskers behov. Her er det potensiale for liberale idéer.

Hvordan kan liberalister komme inn i et venstrevridd media.

– Jeg har gått fra ytterkanten og inn i mainstream og funnet et publikum der.

Jan Arild Snoen er norsk liberalismes grand old man. Han solgte liberalistiske bøker på spesialimport fra USA før folk hadde hørt om internett. Fra en radikal ungdomstid, er han nå blitt den liberalisten som i størst grad deltar i samfunnsdebatten i mainstream media.

Rødt, MDG og SV har nesten halvparten av journalistene. Snoen forteller at mange journalistene likevel ser på seg som nøytrale og upartiske. Selv om dette er målet, betyr ikke det at de lykkes. Holdningene dine påvirker uansett hvordan du ser verden.

Endel journalister mener at journalister skal representere folkets side mot makta. Makta er kapitalen og regjeringen. Dette gir rom for kritikk av det bestående

– Dere er uinteressante for media som parti.

Snoen var både klar og ærlig om Liberalistenes status. Han forklarte deretter hvordan man kunne komme rundt dette problemet. Det er viktig å ta tak i noe konkret som avisene er opptatt av. Ikke begynne med ideologi. Ved å ta utgangspunkt i en konkret sak, kan man bygge det ut med litt prinsipper.

Finn en aktuell knagg å henge noe på. Liberalistene kan ikke sette dagsorden. Snoen mente liberalister må henge seg på noe som allerede er der.

Det er viktig å snakke med andre folk enn andre liberalister. Du må i dialog med de som ikke er enige med deg.Nettverksbygging er endel av det å få medieoppmerksomhet.

Snoen forklarte at pressen er ute etter to ting vi liberalister kan tilby: Den første er at kontrære stemmer. Dette er noe som mediene er interessert i.

Det andre er å kunne mye om et smalt tema.

– Det er viktig å være flink på sak.

Hvis du kan noe skikkelig bra, kan du få en rolle i samfunnsdebatten i kraft av din kunnskap. Min nøkkel har vært å kunne mye om USA, forteller Snoen avslutningsvis.

Hvordan ødelegge en organisasjon

Liberalistenes partileder Arnt Rune Flekstad snakket om organisasjon og motivasjon. Han tok utgangspunkt i hvordan man kan ødelegge en organisasjon. Han nevnte seks punkter som ødelegger organisasjoner, og viste at dette ofte skjer i statlige institusjoner.

– Indre motivasjon er ofte viktigere enn ytre incentiver når det gjelder å motivere til innsats.

Han snakket om ulike personlighetstyper og hvordan de skaper utfordringer i organisasjoner. «Eksperten». «Manipulatoren». «Den misfornøyde». «Den tause». «Den late». «JA-mennesket».

Hva sa han da om disse ulike menneskene? Det lar vi deltakerne på konferansen få ha som sin lille hemmelighet.

I pausene mellom foredragene samlet deltakerne seg til interessante samtaler. For mange er det å treffe åndsfrender høydepunktet ved en konferanse.

Ruspolitikk

Arild Knutsen startet sitt foredrag med å snakke om forbudstiden da alkohol var forbudt. Dette skapte enorme problemer. Alkoholen ble sterkere, sprit istedenfor øl, og du havnet i miljøer med andre som drikker utenfor samfunnet.

Knutsen er leder for Foreningen for human narkotikapolitikk. Han har utgitt boken Fra forbud til fornuft – Kampen for ny narkotikapolitikk.

Han forklarte hvordan forbudet mot cannabis og andre rusmidler var rasistisk motivert. Samlebetegnelsen narkotika ble brukt. Knutsen snakket om propagandafilmen Reefer Madness.

Narkotikaforbudet spredte seg fra USA til resten av verden.

– Alkohol er det mest skadelige rusmiddelet. Det skader til og med huden.

Knutsens foredrag var både engasjert og underholdende. Det var rørende hvordan han slår fast at vi får livstidsstraff i fengsel for cannabis, et stoff som ingen dør av. Han forklarte virkelig tydelig hvor håpløst politiets behandling av hasj er sammenlignet med behandling av folk for andre forbudt handlinger.

Hans avsluttende oppfordring var å bistå til værested for rusmisbrukerne.

Hvordan være relevant

Fredrik Juel Hagen startet med Frexit. Et eksempel på viktigheten av å være relevant og dagsaktuell. Politikere driver med kommunikasjon.

– LibUngs jobb er å komme på trykk. Helst hver dag.

Du må stille spørsmålet: «Hvem faen er du?» Målet er å etablere deg som autoritet på et eller annet vis. Det er en fordel å organisere seg, og organisasjonen må danne seg et renomé.

Du må stille spørsmålet: Hva skrives om i morgen? Det er viktig å være ute på forhånd med hva som kommer.

Juel Hagen forklarte hvordan du kan gjøre deg relevant for media. Et av hans poeng er viktigheten av å være ærlige med folk. Spesielt hvis man ikke har noen oppslutning å tape. Liberalister kan i tillegg bidra med å lansere alternativ C når A og B diskuteres opp mot hverandre.

– Det er viktig å ha gode venner og gode fiender.

Han viste frem en god del organisasjoner og stilte spørsmål ved om de var venner eller fiender. Det førte til interessante debatter mellom konferansedeltakerne. På slutten av et godt foredrag gav ham en god oppskrift på hvordan man kan bli invitert med på en tv-debatt.

Hva truer ytringsfriheten?

Shurika Hansen som er styreleder for Ytringsfrihetsforbundet, snakket om ytringsfrihet. Hun brukte mye av tiden på starten av foredrag til å lytte til hva som deltakerne mente med liberalisme siden hun ikke visste noe om det.

Hun mente at det var greit å være nasjonalist og at det er trist at så mange mennesker blir kalt rasister i dag. Hun sa at en liten klikk på venstresiden har begynt å stemple folk folk som rasister og dermed ødelegger ytringsfriheten. På Arendalsuka prøvde hun å lure inn folk som var blitt utestengt fra Arendalsuka. Hun ville spørre Siam om hva de mente.

Det virker ikke som om hun forstår at ytringsfrihet ikke betyr at alle må inviteres med i debatten. Eksklusjon er en del av grunnleggende ytringsfrihet.

Hun avslørte at Ytrinsgsfrihetsforbundet arbeider for å få Tommy Robinson til Norge. De vil gi ham en plattform siden ingen andre vil gjøre det. Robinson er så ille at til og med tidligere UKIP-leder Nigel Farage var skamfull over at partiet tok Robinson inn i varmen. Shurika Hansen vil derimot gi ham en pris.

Dette fremstår som støtte til en meningsfelle, mer enn et prinsipielt forsvar for ytringsfrihet. Hennes eksempler på ofre for brudd på ytringsfrihet virket som en cherry picking av mennesker som er enig med Resetts syn på muslimer og innvandring. Hvorfor inviterer de en med stor støtte i kommentarfeltet i Resett og ikke en mye «verre» person som de ikke liker?

Jeg skal ikke skrive mer om foredraget, men nøyer meg med følgende sitat: «Enhver må få lov til å gi uttrykk for den forvirring som befinner seg i ens hode.»

Vinterkonferansen varte fra 10 om morgenen til 20 om kvelden. En lang og interessant dag. En bra dag!