Onsdag 22. januar inviterte Den Polytekniske Forening til frokostmøte om Brexit. Salen var fullsatt. I panelet satt stortingsrepresentant Espen Barth Eide, kommentator Asle Toje og førstelektor Øivind Bratberg fra Universitetet i Oslo. Til å lede det hele var Kjetil Wiedswang fra Sjøfarten (Dagens Næringsliv).
Tema var hva britene gjør fremover, og hva konsekvensene blir. Møtet var forfriskende fritt for de ellers ofte forekommende dommedagsprofetier og anklager om Brexit som svik mot den liberale verdensorden.
Ifølge stortingsrepresentant Eide var forhandlingsproblemene britene har fått oppleve, at EU på sin side ville godta en hvilken som helst balansert blanding av forpliktelser og rettigheter for en ny tilknytning, mens britene ikke aksepterte det premisset for forhandlingene.
Hva med EØS?
EØS har vært diskutert i offentligheten som ett alternativ for en ny tilknytning til EU for britene. EØS ble til i en spesiell kontekst. Forhandlingene ble startet før jernteppet falt, og de var mellom hele det daværende EFTA og EU. I tillegg til de nåværende medlemsland utenfor EU, Norge, Island og Liechtenstein, var Sveits, Østerrike, Sverige og Finland med i forhandlingene. Så falt jernteppet, og Østerrike, Sverige og Finland ble tatt opp som fullverdige medlemsland i EU. Sveits valgte en spesialavtale.
Fra formiddagens panel blir det gitt klart uttrykk for at EU ikke ville gitt noen EØS-avtale hvis utgangspunktet bare var landene Norge, Island og Liechtenstein.
Norge har en stille husmannsrolle i EU-samarbeidet, en rolle som ikke passer for unionen av Storbritannia og Nord-Irland, som ønsker å frigjøre seg fra EU, sier Bratberg. Toje sier at vi ikke vil ha den elefanten i EØS-samarbeidet, hvor Norge er det sentrale landet på EFTA-siden (en posisjon Norge åpenbart ville miste med britene med på den siden).
En ny norsk debatt?
Toje virker tydelig som han vil ha Norge ut av EØS, men han vil ikke at Norge skal hoppe først. EU kan ikke fortsette på sikt med den lave veksten, sier Toje. Brexit er et resultat av at EU ikke har levert når det gjelder økonomisk vekst, men isteden gitt overregulering, ifølge Toje.
Det har vært mye rot, men går det bra fremover, kan dette endre den manglende forutsetningen for en ny debatt i Norge om EU og EØS, antyder Toje. Da vil unionen av Storbritannia og Nord-Irland være den som har hoppet først. Toje henviser til 1905, da Norge også hadde den britiske unionen som bjellesau.
Toje sier også at det er en forskjell mellom Frankrike og Norge i syn på hvordan økonomien skal fungere. Det typisk norske er et liberalt syn, mens det typisk franske er at sentralmakten skal bestemme, sett i forhold til hverandre. Det kan bli spennende fremover hvilket syn som vinner frem i EU.
Hva med Skottland?
Vi hører stadig vekk at det nærmest er uunngåelig at Skottland frigjør seg som en konsekvens av Brexit. Her har Toje et avvikende syn. Han mener det er usannsynlig at Skottland bryter ut av unionen av Storbritannia og Nord-Irland. Hvis det er for å bli medlem av EU, er det i utgangspunktet en helt ordinær søknadsprosess som må gjennomgås. Hvis de skotske nasjonalistene skulle tape en folkeavstemning nummer to, er det ifølge Toje et endelig tap.
Den Polytekniske Forening vil gjøre opptak av møtet tilgjengelig i nær fremtid.
Oppdatering på Brexit-dagen 31. januar 2020: opptak fra møtet (vimeo):
