Til alle tider har nok antageligvis folk mistenkt politikerne for ofte å basere sin politikk på føleri, antagelser, skråsikkerhet og dogmatisme. Det kan vel også tenkes at de folkevalgte kan ha begrensede innsikter og kunnskaper om det de skal gjøre vedtak på, eller innføre lover mot, og at dette kan få mange uheldige konsekvenser for de individene de er satt til å ha en formynderrolle overfor.
De har laget forbud mot farge-tv. De har hatt monopol på radio, tv og utdannelse og de har dermed hatt stor kontroll med informasjonsflyten i samfunnet. Dette er noe de i dag har mistet noe kontrollen over, og som enkelte av dem offentlig gir uttrykk for at er bekymringsverdig.
Politikerne i Norge har tidligere laget forbud mot at jøder kan komme inn i landet, og lover mot homofili. Det er eksempler på at politikerne ofte har tatt feil, og at lovene vi har ikke nødvendigvis er en mal for hva som faktisk er moralsk rett og galt.
Man kan derfor ikke argumentere med at noe er galt, fordi det ikke er lov, eller at noe er bra og riktig fordi det er lov. Det er mye som er lov som ikke er bra og riktig, og det er mye som ikke er lov i dag, som burde vært lov (det er ikke gode nok argumenter for å opprettholde flere av lovene vi har i dagens lovverk).
Hamp er forbudt å dyrke i jorden fordi planten har en slekning som produserer noe det er mulig å ruse seg på (Marihuana). Dette til tross for at det ikke er mulig å ruse seg på den industrielle hampen.
I og med at alt som kan lages av olje, kan lages av hamp; vil oljeindustrien tape enorme summer penger på at dyrking av hamp legaliseres.
En del lover kan ha blitt til gjennom lobbyvirksomhet fra økonomiske interesser der ute. Oljeindustrien og legemiddelindustrien kan ha tjent store penger på at staten/politikerne har generalisert de ulike plantene og slått dem i hartkorn.
Hvis det finnes noe slikt som endocannabinoid mangelsykdom (Se video her), så betyr det at staten(e) har forhindret svært viktige og helsebringende næringsmidler, og er ansvarlige for at større deler av befolkningen lider av mangelsykdommer (mange av dem alvorlige sykdommer) som et direkte resultat av politikernes avgjørelser.
CBD som kan utvinnes fra hampen, har store helsebringende egenskaper og kan gi det endocannabinoide reseptorsystemet i kroppen vår den næringen det trenger for å fungere optimalt. (Det forklares på en god måte av kiropraktoren i denne videoen)
Mange opplever sterkt øket livskvalitet etter å ha prøvd hampolje. Dette er heldigvis lovlig å importere til personlig bruk, så lenge det kan dokumenteres (og etterprøves) at det psykoaktive virkestoffet THC ikke finnes i hampoljen man importerer til landet.
Men hvorfor er det ikke lov med kommersielt salg i butikk? Finnes det et eneste argument for det, i det hele tatt? Jeg vil tro at statens byråkrater og politikere vil ha vansker med å besvare spørsmålet.
Stort sett alle amerikanske delstater har legalisert dyrking av hamp. Nå argumenterer jeg ikke for at staten bør gjøre alt det amerikanske stater gjør, men Norge fulgte raskt etter USA da USA forbød hamp. Siden forbudet kom som en følge av at USA forbød det, så er det kanskje ikke det dummeste vi kan gjøre å legalisere når USA har gjort det?
Det er ingen saklig objektiv grunn til at hamp er ulovlig, eller bør fortsette å være ulovlig. Man kan bare opprettholde forbudet så lenge befolkningen er uvitende og uopplyste om forskjellene mellom hamp og marihuana.
Vi bør legalisere dyrking av hamp i norge, og kommersielt salg av hampolje i butikk. Min dristige påstand er at at politikere har begått en inn i hampen stor feil da de gjorde hamp forbudt!
Når det gjelder LSD/psilocybin, har man funnet at dette kan hjelpe mot depresjon, og Sykehuset Østfold ønsker derfor å behandle de av pasientene sine hvor ingen ting annet har fungert med nettopp dette, men dette sier det mangehodede formyndertrollet legemiddelverket blankt nei til. De har avslått en søknad om slik behandling hele to ganger.
Hva var egentlig argumentene til formyndertrollet for å avvise noe som faktisk kan hjelpe mennesker med tung alvorlig depresjon ut av depresjonens helvete?
Burde noen i utgangspunktet ha denne autoriteten over andre menneskers liv i det hele tatt? Ha rett til å bestemme over ditt liv og din kropp, samt ta skjebnesvangre avgjørelser på dine vegne, som da du må ta konsekvensene for? Potensielt må lide sterkt for?
Jeg mener at ditt liv er bare ditt, og at du bør ha rett til å bestemme over deg selv og ditt eget liv. Denne retten bør stoppe der andres tilsvarende rett begynner.
Jeg har skrevet en artikkel om depresjon her.
