I en rettsstat er det en domstol og ikke et byråkrati som avgjør om en kvinne er skyldig i en forbrytelse. I et sivilisert samfunn nekter man ikke en 5-åring behandling på grunn av mammas handlinger.
Begeret til Fremskrittspartiet er snart fullt. Det som forargrer partiet som opprinnelig ble stiftet for å bekjempe skatter, avgifter og offentlige inngrep, er ikke all formynderi og økning av offentlige utgifter som regjeringen står for. Nei, det er at en liten, syk 5 år gammel gutt får komme hjem til Norge sammen med lillesøster på 3 år og mamma.
Moren har på en eller annen måte vært tilknyttet IS. Det synes uklart nøyaktig hva som er fakta i saken. Hun er siktet og vil derfor bli arrestert når hun ankommer landet, og gjennomgå en normal rettsprosess. Er ikke det fint og en rettsstat verdig? Bedre enn forhåndsdom gjennom media.
Samtidig får gutten behandling. Eller rettere sagt: Hun følger med på kjøpet sammen med at han kommer hjem for nødvendig legehjelp. Det er det humanitære som ligger til grunn.
I Norge er det standard at statsborgere som av en eller annen grunn sitter fast i utlandet, får hjelp og hentes hjem. Det er da helt naturlig å hente hjem denne gutten. Moren er norsk statsborger, og da er han det også. I Norge gir vi operasjoner til 5 år gamle norske statsborgere som trenger det. Om nødvendig transporter vi dem fra utlandet for at de skal få en god legebehandling.
Når det gjelder moren, så er det en selvfølge at hun blir dømt hvis hun er skyldig i terrorisme. Dette vil i tillegg være en interessant rettssak. Det er viktig at slikt blir avgjort i rettsvesenet og ikke i regjeringen, utenriksdepartementet eller i et eller annet byråkrati. I en rettsstat er det maktfordeling, og det må være en domstol som dømmer et menneske.
Dømmes hun for terrorisme er det et spørsmål om hun bør fratas omsorg for ungene og fradømmes foreldreretten. Det er imidlertid noe som bør vurderes etter en rettssak.
Etterord til de alt for «prinsippfaste»
Alle andre kan bare overse det jeg nå skriver.
Ut fra et rent liberalistisk perspektiv er det selvsagt slik at skattebetalerne ikke bør belastes for utgiftene knyttet til saken. Det beste vil være en privat fundraising til operasjonen til gutten. Jeg er ikke i tvil om at det ville kommet inn mer enn nok penger. Nå lever vi imidlertid ikke i et samfunn der operasjoner og rettssaker sponses av private.
At man ikke skal bruke andre folks skattepenger til å betale for ting gjelder jo prinsipielt sett alt i samfunnet. Vi kan ikke kun bruke dette prinsippet når det gjelder noen mennesker Vi bør likebehandle en mor og en sønn i rettsvesen og helsevesen med andre borgere. Kvinnen bør betale det samme som andre nordmenn som hentes hjem fra utlandet av ulike grunner.
Vi ønsker da virkelig ikke at velferdsstaten skal sitte og vurdere om man skal bruke penger på rettssaken til noen mennesker, eller om vi skal spare penger på å rett og slett forhåndsdømme dem? Vi ønsker vel ikke at man i velferdsstaten skal kunne gi sykehusbehandling til noen barn og ikke til andre på grunn av foreldrenes påståtte handlinger?
