I dag satt jeg og spiste middag på en restaurant rett ved der jeg bor. Ved nabobordet satt to eldre ektepar som spiste middag før de skulle på kino. Hun ene sa følgende:
«Billettene kostet 160 kr per stykk, noe jeg synes er litt mye.» Så langt er det helt greit. Så la hun til. «De hadde ikke honnør, og det ergrer meg litt.» Hun var skuffet over at hun ikke fikk det ekstra billig fordi hun er gammel. Det er hun vant til andre plasser.
Et typisk eksempel er kollektivtrafikken i Oslo. Om noen dager skal jeg kjøpe nytt årskort som koster 7500 kr. Det er ingen gal pris for å kjøre så mye man ønsker med buss, trikk og T-bane i Oslo. Honnørprisen er imidlertid kun 3750 kr.
Er det noen grunn til at mennesker som har fylt 67 år skal slippe billigere enn andre? De er jo ikke fattigere enn andre mennesker. Jan Arild Snoen har tvert imot vist at penjonister er landets rikeste aldersgruppe. Selv pensjonistene med lav inntekt er rikere enn andre aldersgrupper. Honnørbillettene er rett og slett en offentlig sponsing av mennesker som er rikere enn andre.
Det er ikke bare her i Oslo eldre slipper billigere unna. De har rabatt på tog. De har rabatt på ferger gjennom Statens vegvesens Riksregulativ for ferjetakster.
Det at pensjonister slipper unna billigere enn andre, er en uting som bør avskaffes. Dessverre er de eldre en så ressurssterk gruppe at det er vanskelig å få gjennomført. Dette er nok et eksempel på at man i det offentlige gir privilegier til rike grupper, med begrunnelse av hensynet til de fattige.
