Som tradisjonen tilsier holder landets statsminister nyttårstale når årets første utgave av Dagsrevyen er ferdig. Men hva var nå denne talen som ble holdt iår? Hva var formålet med den?
Et viktig tema i talen var klima. Det er som man kunne forvente. Hvis temaet uteble, ville det skapt fullstendig furore i det politiske miljøet og i kommentariatet.
Men utover dette handlet talen veldig mye om verden utenfor Norge, og FNs såkalte bærekraftsmål fikk en sentral plass. Dette er 17 mål som FN i 2015 vedtok at verden skal jobbe med frem mot 2030.
Men hva gjør disse målene i så stort omfang i statsministerens tale? Det første landet nevnt i talen var ikke Norge, men Malawi, et land i det sydøstlige Afrika.
Kan det ha noe å gjøre med den norske regjeringens valgkamp for et sete i FNs sikkerhetsråd?
Denne valgkampen har pågått i noe tid, og det har forståelig nok vært reagert mot pengebruken på denne valgkampen. Blant andre Finansavisen har meldt at valgkampen har kostet 23 millioner kroner. Om, og i hvilken grad, den egentlig har kostet enda mere gjennom aktiviteter som ikke føres som rene valgkampaktiviteter, kan man jo lure på. En valgtale kamuflert som en tradisjonell årlig nyttårstale vil nok f.eks. ikke bli ført som en valgkampkostnad.
For det vanlige norske publikum kan FNs bærekraftsmål synes veldig smalt. Det er god grunn til å mistenke at den jevne norske fjernsynsseer og radiolytter ikke har hørt om dette før – eller ihvertfall ikke har noe forhold til begrepet av betydning. Men for folk som har stor innflydelse på valget til Sikkerhetsrådet, er dette svært viktig.
Det kan selvsagt være en rekke årsaker til at statsministeren velger å legge så stor vekt på verden utenfor Norge. Kanskje er det indremedinsk for Norge? Kanskje er det for å tekkes velgergrupper – foran en stortingsvalgkamp om halvannet år – som kan være spesielt opptatt av dette? Kanskje er det for å mildne et inntrykk av at regjeringspartiene er de rikes parti?
Men å snakke om at verden skal gå i én, felles retning? Det er da hverken særlig borgerlig, konservativt eller liberalt. Det kan selvsagt ikke dokumenteres at denne nyttårstalen ble lagt opp som en valgtale. Men det er svært sannsynlig at det er nettopp det som er skjedd.
Med trusselen som henger over oss med handelskrig, er det selvsagt viktig med motvekt til dette. Men hvorfor da ikke trekke frem handel, spesielt frihandel? Er dette snakket om bærekraftsmålene en obskur måte å forsvare de felles institusjoner på i dagens verden? Mulig, men hvorfor forklares ikke dette da?
En norsk statsministers nyttårstale har tilsynelatende kun et norsk publikum, for den holdes på norsk. Men hva en statsminister sier til folket, legges merke til utenfor landets grenser, ikke minst av folk i internasjonale organisasjoner.
Dette var en del av en valgkamp. Det var en valgtale!
