Nyheten om at Ari Behn tok sitt eget liv er utrolig trist! Samtidig er det bra at familien valgte å være åpen om at han tok selvmord. De kunne jo lagt lokk på det, og for eksempel sagt at han hadde fått hjerteinfarkt. I stedet valgte de å være åpen og ærlig. Det gjør det lettere for andre å være åpen rundt psykisk helse, og gjør problemene med selvmord dagsaktuelt. Det er et stort problem som må løses, men hvordan? Jeg vil dele noen av mine personlige tanker med dere.
På Skavlan for 10 år siden snakket Behn om at han kanskje var bipolar. Bipolar lidelse er som kreft. Det er en sykdom man må leve med livet ut. De som rammes av djevelskapen opplever sterke oppturer (ekstrem lykke/hypomani/mani) og nedturer (ekstreme depresjoner) som de ikke har noen som helst kontroll på, og som er av syklisk art. Stephen Fry har laget veldig gode dokumentarer om lidelsen. Nedturene gir et ekstremt sterkt ubehag av nedstemthet, tungsinn, angst, indre uro og tankekaos. Oppturene gir overmot som kan føre til dumme beslutninger som rammer alle aspekter av livet.
Behn har gått igjennom utrolig mye. Han må ha opplevd en voldsom opptur da han endelig fikk gifte seg med kvinnen han hadde forelsket seg i. Ofte er det slik at med en stor opptur så kommer en stor nedtur. Er den for stor og overveldende, kan det ta knekken på de fleste. Disse syklusene har ikke blitt lettere av all offentligheten som følger det å være en del av det norske kongehuset.
Jeg ser på dokumentaren Ari og halve kongeriket. Den handler om Ari Behn i perioden etter skilsmissen. Han begynte å male sine følelser ned i malerier. Måten han beskriver bildene på, burde få noen varsellamper til å blinke. I etterpåklokskapens tegn er det i hvert fall slik.
Han bodde den siste tiden i Lommedalen, på andre siden fra der barna hans og prinsessen levde. Om natten kunne han se lyset fra sitt tidligere hjem. Der skal han ha stått på terrassen om kveldene og nettene, sett mot sin gamle familiebolig, kjent et sterkt savn etter barna sine, og følt at noe var veldig galt.
Stillheten som kom etter bruddet etter at han flyttet for seg selv, tok over, og han sier at han fikk enorme psykiske smerter. Følte på ensomheten, hørte ikke lenger alle barnelydene som han var vant til. Han begynte å isolere seg selv, og var mye alene. Dette er sterke signaler på at noe er galt.
Noen personlige refleksjoner
Folk som sliter med depresjoner stiller seg selv spørsmål som: Hva er poenget? Hva er poenget med livet? Jeg har det så vanskelig, og vondt: Hvorfor skal jeg da leve? Undertegnede har filosofert seg frem til at meningen med livet er å skape mening med livet. Det er som et blankt ark som må fargelegges, eller en bok som ikke er blitt skrevet enda, men som skal skrives. Livet er i seg selv uten mening, så vi mennesker er nødt til å skape, og se mening i det som skjer rundt oss. Vi må finne styrke i oss selv og andre. Vi er nødt til å fokusere på løsninger, snarere enn problemer.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å kondolere alle Ari Behns nære og kjære med tapet, samt oppfordre flere til å engasjere seg!
