Foto: Mark Harmel.
Nå som julefreden har senket seg kan det være smart å dra frem noen klassikere som du kan oppleve (på nytt). Jeg vil trekke frem Virginia Postrel og boken The Future and Its Enemies, hvor Postrel peker på den politiske forkastningen mellom statikere og dynamister. Statiker er en fellesbetegnelse på de som har en tydelig visjon om hvor samfunnsutviklingen skal ende opp, enten det er teknokrater eller reaksjonære som forsøker å definere hvor vi skal. Dynamister har et åpent syn på hvor samfunnsutviklingen er på vei, de er mer opptatt av hvordan vi kommer dit. De lager regler for å legge til rette for prøving, feiling og konkurranse
Postrels bok lener seg tungt på Hayeks tankegods om distribuert kunnskap. Det var tankegods han utviklet i møte med sentral planlegging i Europa og USA midt i forrige århundre. Sentral planlegging forutsetter perfekt kunnskap, og enhver økonom kan fortelle deg at det premisset er fint i modeller, men det finnes ikke i virkeligheten. Hayek fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1974 for arbeidet om priser som informasjonsmekanisme. Han hevdet at et marked med fri konkurranse og prissetting var den eneste mekanismen som oversatte enkeltmenneskers kunnskap om egne behov og preferanser slik at både kjøpere og selgere kunne forholde seg til det på en enkel måte.
Hayeks forskning har fått større relevanse mot slutten av forrige århundre og inn i vårt eget, sammenlignet med i hans egen samtid. Postrel videreutvikler disse tankene og setter de inn i en moderne kontekst. Dersom du skal lese boken i dag, vil du se at den bærer tydelige preg av å være over 20 år gammel. Det er bare fordi Postrel trekker frem så mange samtidige eksempler som kan synes å være foreldede nå. Det er imidlertid ikke eksemplene hennes som er viktige, det er de teoretiske og strukturelle argumentene som er viktige. Boken fortsetter å selge så godt nå, at forlaget ikke ønsket å bruke penger på å få en oppdatert versjon til bokens 20-årsjubileum. Den selger fortsatt så godt at de gjerne ville fortsette å melke den kua uten å legge mer penger i potten.
Da boken kom ut i 1998, ble det en viktig bok for svenske og norske liberalere fra hele det politiske spektrumet. Jeg anbefaler selvfølgelig at du kjøper og leser boken. I mellomtiden har jeg samlet diverse videoer og tekster som gjør at du kan sette deg inn i idéene i boken.
Jeg har utelatt portrettintervjuet med Lars Sponheim i Hordaland Avis fra 2010 og kommentaren Per Kristian Foss skrev om modernisering i VG i 2000, hvor de trekker frem Postrel. Jeg tviler på at noen av disse to får blodet til å bruse hos våre lesere, annet enn i irritasjon.
Liberaleren intervjuet Postrel da hun var i Norge i 2000. Intervjuet er blant annet gjort av Jan Arild Snoen og fokuserer mest på teknologiutvikling.
Bård Standal skrev en lang kronikk om boken i Dagbladet i 2015. Han setter bokens hovedteser inn en mer samtidig kontekst. Gjennom å trekke frem samfunnsutviklinger som forbedrede mennesker, stordata, automatisering og app-basert delingsøkonomi setter han fingeren midt i såret for de som frykter fremtiden, og gnir fingeren rundt litt. Det er en kronikk som gir god oversikt over boken.
I 2018 besøkte Virginia Postrel Universidad Francisco Marroquín i Guatemala. Intervjuet hun gav om hvilke forutsetninger som er nødvendig for å fostre dynamisme i samfunnet er den mest oppdaterte presentasjonen av innholdet i boken som jeg har klart å finne.
C-SPAN intervjuet Postrel i forbindelse med boklanseringen i 1998. I tillegg til å gi en grei innføring i bokens hovedtemaer vil intervjuet også gi mye bakgrunnsinformasjon om Reason og amerikanske liberalister, siden seerne til C-SPAN ikke forutsettes å ha god kjennskap til denne politiske bevegelsen.
Cato Institute organiserte en boklansering for boken da den kom ut. Der gir Postrel sin presentasjon av boken, før Civita-yndling David Frum får komme med sine betraktninger. Deretter åpner David Boaz opp for spørsmål og betraktninger fra publikum. Denne debatten går litt inn i tidsmessige rariteter, som Frums bekymring for at menneskelige kloner ikke skal ha samme rettigheter som andre individer og diskusjoner om amerikanske planreguleringer. Den er lærerik, selv om jeg føler meg eldgammel når jeg ser hvor unge disse folka var da. Jeg har jo ikke blitt en dag eldre!
Kjøp The Future and Its Enemies via denne lenken, så støtter du også Liberalerens arbeid.
