Utredningen «Rusreform – fra straff til hjelp» ble overlevert 19 desember, og vil være faglig grunnlag inn i arbeidet med en ny ruspolitikk i Norge. Forslagene fra rusreformutvalget går i stort ut på å endre fokus fra pisk til gulrot: frivillig hjelp og behandling bør erstatte anmeldelse og straff.
Helseminister Bent Høie kaller den planlagte reformen et paradigmeskifte, og Venstre-leder Trine Skei Grande anser den som et gjennomslag for Venstres politikk. SV og MDG er også positive. Vi i Liberaleren slutter oss til ovenstående. Reformen er overmoden, men desto mer velkommen.
Forslagene fra utvalget går så langt som å søke å redusere skadevirkningene av tidligere ruspolitikk, når de anser det «…naturlig å gjennomføre tiltak som gjør at tidligere registrerte straffereaksjoner for handlinger som foreslås avkriminalisert, ikke fremgår av attester og vandelsvurderinger… [2.1]». Vi applauderer! Samtidig kunne vi ønske oss at de siste restene av rusmoralisme falt: «…avdekket narkotika kan beslaglegges og destrueres (…) utvalgets forslag til reaksjonsmodell innebærer at politiet kan pålegge en person å møte for en rådgivningsenhet i kommunen der det avdekkes bruk av narkotika eller tilhørende befatning til egen bruk. [2.4]». Dette er riktignok mildnet av at man ikke ønsker å straffe de som ikke tar i mot eller avbryter pålagt behandling, og å avstå fra adgang til opptrapping ved gjentatte overtredelser. Vi hadde helst sett at man også gikk dette skrittet videre, og lot private valg forbli i den private sfære. Kanskje det blir konklusjonen ved en fremtidig korsvei?
Til tross for at empirien har vært klokkeklar i to tiår, har ruspolitikken i Norge likevel vært preget av nokså bokstavtro dogmatisme. Retorisk har alt fra cannabis til heroin vært narkotika, og narkotika er ikke bra. Og det som ikke er bra, er det som kjent myndighetenes oppgave å forby for alle, av hensyn til ungdommen og de svakeste, og med et demonstrativt blindt øye til problemene disse forbudene skaper i seg selv. Kristelig Folkeparti er overraskende milde i sine advarsler, formodentlig av lojalitet til regjeringsprosjektet. Den sorte malingskosten er dermed for anledningen overlatt (den eksisterende) lovens lange arm.
Politiets representant i utvalget har tatt dissens på flere av konklusjonene. Av de mer absurde innvendingene som er å finne i utredningen, er politidirektoratets bekymring over at oppklaringsprosenten i narkotikasaker vil synke (når alle de lette sakene blir tatt av politiets bord, red anm), og at gjennomsnittlig saksbehandlingstid vil øke (!) [pkt 12.3.3.8 og referanse 88 og 89). Da får det heller være at forbrytelser uten offer må noen runder i rettssystemet, får vi tro.
Vi lot oss ikke imponere av politidirektør Benedicte Bjørnlands argumentasjon ifm koranbrenningen i Kristiansand forrige måned. Nå advarer hun mot liberalisering av narkotikalovgivningen i et innlegg på NRK ytring. Der argumenterer hun bl a for at narkotika finansierer mer alvorlig kriminalitet.
