Det er snart tre uker siden den norske studenten Ingrid Martinussen ble pågrepet i Japan, mistenkt for innførsel av 140 gram marihuana. I følge Ingrid ble hun kontaktet av en venninne på twitter som sa hun hadde startet med å selge kaker, og hun bestemte seg derfor for å bestille noen for å få dem tilsendt i posten. Pakken ble stoppet i tollen, og sammen med kakene ble det funnet 140 gram marihuana som var bestilt fra California. I følge advokaten til Ingrid er det ingen meldinger som beviser at hun har bestilt marihuana og det er konkludert at pakken som inneholdt marihuana ikke var adressert til Ingrid, men til venninnen Alexandra. Så da skulle man kanskje tro at japanske myndigheter hadde en svak sak, og at saken mest sannsynlig vil bli henlagt? Problemet er bare at det japanske rettssystemet har en oppklaringsprosent på 99 prosent, hvor mange av sakene løses med tvilsomme tilståelser.
Høyteknologisk men konservativt
Til tross for å være et høyteknologisk og godt utviklet land er Japan kjent for sin konservative æreskultur og anstendighet. Venninnen til Ingrid, som satt i varetekt 10 dager før Ingrid ble arrestert, forteller om umenneskelige forhold med utmattende avhør uten dommer tilstede, en kald glattcelle og lite søvn pga. bråk. Videre forteller hun at de varetektsfengslede kun fikk dusje hver femte dag og ble dratt av to betjenter til avhørslokalet med hver sin stropp. Avtroppende leder for studentorganisasjonen ANSA i Tokyo, Stian Šmaki? Sopp, skriver på sin Facebook-vegg at Japan ofte bruker en taktikk kalt «forced confession», hvor de tvinger den arresterte til å innrømme å ha begått den kriminelle handlingen vedkommende er siktet for. Politiet kan holde en person i varetekt opp til 23 dager uten bevis, før de må slippe personen fri. Straffen blir gjerne lengre og hardere jo mer man nekter for å ha begått den handlingen man er siktet for. Ved manglende tilståelse og frikjennelse, kan politiet pågripe personen på nytt og sikte vedkommende for lignende sak. Første siktelse kan f.eks. være «import av narkotika», andre siktelse «medvirkning til import av narkotika», tredje siktelse «fare for rikets sikkerhet med ytringer om narkotika» osv. Dette kan pågå helt til personen knekker sammen i avhør og tilstår for å slippe vekk fra de grusomme forholdene. Deretter bringes det videre til retten på bakgrunn av en tiltale, og personen får sin endelige dom. Bevis spiller ikke lenger noen rolle når handlingen er tilstått.
Avgjørelse rett rundt hjørnet
Om kort tid skal det avgjøres om Ingrid blir løslatt eller tiltalt for innførsel av marihuana. Både kvinnens bistandsadvokat, Farid Bouras, og hennes japanske advokat er positive og tror at saken vil bli henlagt. Dersom hun allikevel skulle bli tiltalt viser statistikken at det er svært liten sjanse for frifinnelse, ettersom 99 prosent av sakene da fører til domfellelse. Japan har svært høye straffer for bruk, salg og import av narkotika, og det er ikke usannsynlig med en straff på 5 års fengsel dersom hun skulle bli dømt. Ingen av de som kjenner Ingrid anser det som sannsynlig at hun har forsøkt å importere marihuana. Uavhengig av dette er det helt absurd at hun blir satt under slike forhold for mistanke om import av plantemateriale. Konsekvensene som følger av det japanske lovverket illustrerer viktigheten av å ha et rettssystem som i praksis ivaretar borgernes rettssikkerhet, og som i det hele tatt unngår å straffe offerløse handlinger.
Dersom Ingrid skulle bli tiltalt for forsøk på import marihuana, så er det satt opp en fundraiser på gofundme hvor man kan vise sin støtte ved å gi et lite bidrag. Det presiseres av hennes bror og avtroppende ANSA-leder at pengene vil bli brukt på nødvendige formål i saken, og vil bli dokumentert i ettertid.
Oppdatering: Ingrid Martinussen ble løslatt kl. 05.00 i morges, men saken etterforskes videre ettersom hun ikke er frikjent. Mistanken mot henne er allikevel svekket og advokatene hennes tror saken vil bli henlagt.