I går ble det lagt frem nye læreplaner for norsk skole. Jeg er lærer og vil slite med de nye læreplanene i samfunnsfag, naturfag og matematikk i flere år fremover. Jeg får imidlertid betalt for belastningen. Det er verre for elevene som må lide under enhetsskolens nye åk.
Målet med de nye læreplanene var å rydde opp slik at det ble færre kompetansemål. Grunnen er at de eksisterende læreplanene er alt for omfattende. Dette skyldes kort og godt at de er laget av eksperter som tror at alt i faget sitt er viktig, at planene er kompromisser der alle har fått med sitt og at de har vokst med tiden. Det er jo viktig å få med nye ting. Tenk sjakk og programmering.
Nå gjetter den observante leser sikkert at de ikke har kuttet vekk noe særlig. Når offentlige utvalg jobber, så blir det sjeldent mye som kuttes. Jeg så såvidt over matematikk før i dag og det virket som om mer ble lagt til av nye ting sammenlignet med hva som ble fjernet. I en strålende kommentar i Aftenposten kan du lese om problemene som oppstår når alle lærere nå skal undervise tverrfaglige emner som de ikke kan noe om.
Feilen er at vi har læreplaner
Innholdet er imidlertid ikke hovedproblemet med de nye læreplanene. Problemet er at man har felles læreplaner for alle barn og unge. Alle skal ha de samme fagene og like mange timer i dem. Alle skal få gjennomgått de samme kompetansemålene. Hadde dette ikke vært så historisk innarbeidet, ville folk lett forstått hvor tåpelig det er.
Tenk deg hvis man innførte følgende for voksne mennesker: Alle skal lese de samme bøkene. Alle skal se de samme filmene. Alle skal besøke de samme stedene. Alle skal høre de samme foredragene. Det ville vært totalitært og nedverdigende å tvinge alle til dette, i tillegg til utrolig sløsing med menneskers tid.
Det er imidlertid det staten utsetter barna for. De skal lære det samme. Eller mer presist: De skal få gjennomgått det samme. Vi vet at de sjelden lærer det de skal. De må sitte inne i timesvis for å høre på noe de ikke er interessert i. De må sitte inne i timesvis for å høre på noe de ikke forstår. I dag. I morgen. Neste uke. Neste måned. Neste år. De neste 10 årene. Stakkars små!
Mennesker er forskjellige. Barn bør behandles som mennesker. I stedet slipper vi dem ut i samfunnet uten helt grunnleggende kunnskap. Mange kan ikke skrive. Det var viktigere at de samtalte om intonasjon i 2 klasse, forstod svensk og dansk i 4. klasse, kjente til opphavsrettslige regler i 7 klasse og kunne redegjøre for utbredelsen av samiske språk i 10. klasse. (1)
«If you want to get laid, go to college. If you want an education, go to the library.»
Frank Zappa
Det mange har lært på skolen er at de ikke får til ting. Det er jo en viktig erfaring å ha med seg videre i livet. I motsatt ende av skalaen slipper vi ut mange som ut fra karakteren 5 eller 6 tror at de kan ting. Graver du litt i kunnskapen, finner du imidlertid raskt ut at de bare var flinke til å gjøre det godt på noen prøver i 10. klasse, men at de ikke kan det de lærte de foregående årene. Det er jo ikke tilfeldig at «er du smartere enn en 5. klassing» viser store hull hos alle voksne. Nesten ingenting av det som læres i skolen blir lært.
Alternativet er ganske enkelt. Dropp læreplanene. Fullt og helt. La alle skolen og tilhørende lærere undervise hva de måtte ønske. Min spådom er at elevene i hvert fall vil bli flinkere i grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og skriving. Når en kreativitet som har vært innestengt i offentlig enhetsskole i over 100 år, slippes ut, vil du sannsynligvis få et mangfold av nye, spennende ting. Så kan man bygge videre på det beste og kanskje en gang i fremtiden gi barn og unge en god skolering for livet utfordringer og krav.
