Det var i september at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ba Fylkesmannen i Oslo og Viken å vurdere statsstøtten til Jehovas Vitne. Bakgrunnen var at det ble kjent at vitner som stemmer ved politiske valg, vil bli ekskludert fra menigheten. Nå er svaret kommet:
«Å stemme ved valg er en grunnleggende rettighet for norske borgere, men ikke en plikt. Å avstå fra denne rettigheten synes å være en del av Jehovas vitners trosgrunnlag som er kjent – og formodentlig da også akseptert av de som likevel velger å være medlemmer i trossamfunnet.«
I følge Fylkesmannen er det ingen innskrenking av medlemmers grunnleggende rettigheter. Å stemme er en rett, men ikke en plikt. Det er fullstendig frivillig, og dermed er ekskludering av medlemmer som stemmer ved valg ingen grunnlag for å trekke tilbake statsstøtten etter någjeldende lovgivning.
Man kan både være enig og uenig:
Dette er faktisk ingen god grunn til å trekke Jehovas Vitner fra deres statstøtte. Det er fullstendig frivillig å være medlem av menigheten; å gå med på deres premiss. Om vitner heller ønsker å kunne stemme så har de da tatt deres valg. Som forklart av ph.d.-student i religionspsykologi ved MF vitenskapelig høyskole, Hege Kristin Ringnes:
– Det er en grunnleggende doktrine at Jehovas vitner ikke er en del av denne verden. De skiller mellom det å være utenfor og innenfor. De tilhører et annet system, og en annen tilnærming til verden. De mener at de tilbyr en bedre løsning enn det de politiske partiene kan […] Selv om trossamfunnet ser på sitt religiøse budskap som et alternativ til det politiske systemet, er de opptatt av å være lovlydige borgere. De er veldig opptatt av å betale skatt og følge lover, men de vil ikke være med på å bestemme dem.
På den annen side kan man derimot også være uenig, for det finnes gode argumenter for at ikke bare Jehovas Vitner skal miste statsstøtten, men heller at alle religion -og livssynsorganisasjoner skal det.
Det bør ikke være noen forbindelser mellom stat og religion, og vi bør følgende kutte all skattefinansiert støtte til tro- og livssynsorganisasjoner. Ens religion, eller fravær av religion, er personlig og individuelt, og det er grovt umoralsk å tvinge andre til å betale for egen overbevisning om hvordan leve eller hvordan verden ble til. Religionsutøvelse er en privatsak.
All økonomisk bistand til trossamfunn bør skje på frivillig basis. Religion må overleve og vokse frem ved å tiltrekke seg et personlig engasjement: Både drift og finansiering må komme fra en organisk vilje til å støtte ens livssyn eller tro. Donasjoner må komme fra medlemmer eller sympatisørens egen, frie vilje. Ønsker man ikke å sette penger eller frivillig innsats på det man tror på, da er det naturlig at organisasjonen dør ut. Det bør ikke være myndighetenes oppgave å definere hvilke religiøse synspunkter det skal satses på (eller som skal anses som legitime) gjennom skatt og subsidiering.
Vi bør ha en religionsnøytral og sekulær grunnlov og stat, og bør følgende fjerne alle referanser til religion i den norske Grunnloven. Klassisk liberalister ønsker en rettstat basert på de liberale verdiene som er utformet fra judeo-kristen etikk, gresk filosofi og spesielt opplysningstidens tenkere. At kristendom alene tar æren for de gode ideene som er utformet over alle disse årene, blir galt.
Vi bør separere stat og kirke mest mulig, og til å starte med bør vi avvikle alle former for statsstøtte til trossamfunn.
